Statsbudsjettet 2019 sett fra Partiet De Kristne

Norsk politikk trenger et tydelig verdikorrektiv.

Statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem mandag 8.oktober i Stortinget. Det norske folk har valgt seg en borgerlig høyre-dominert regjering, og derfor forventer man at budsjettet gjenspeiler gode borgerlige høyreorienterte prioriteringer. Så er realiteten den at Statsminister Erna Solberg tok Venstre inn i regjeringen, som tradisjonelt er gode til å sette sitt preg på budsjetter ut fra en liten politisk posisjon, og i tillegg er det åpenbart at Erna flørter med Knut Arild for å søke å hindre den varslede overgangen til sosialistisk side for KrF lederen.

Statsbudsjettet bærer noen gode borgerlige bærebjelker. Redusert selskapskatt og eiendomsskatt bærer bud om god økonomisk politikk, mens meningsløse skatter som flypassasjeravgiften og sukkeravgiften beholdes. Ideologisk bærer imidlertid budsjettet preg av konsensus mer enn mandatet gitt fra velgerne. Borgerlig side, skulle man forvente, var garantist for fred, trygghet, sikkerhet og beredskap. Her svikter regjeringen nok en gang. USAs president Donald Trump, har gitt utvetydig signal om at han forventer en betydelig styrking av forsvarsbudsjettene i Europa. USA vil ikke lenger finansiere Europas trygghet med samme tyngde. Det er helt forståelig, og svaret fra søkkrike Norge burde vært en umiddelbar styrking av forsvarsbudsjettet til 2% av BNP. Det har ikke skjedd. PDK vil ikke akseptere kutt i 2.Bataljon på Skjold, flytting av helikoptre fra Bardufoss, svekking av Heimevernet, avviklingen av Sjøheimvernet, nedbygging av Hæren, avvikling av kystkorvettene og flere andre svekkelser av norsk nasjonal forsvarsevne som Erna Solberg står for. Når USA vil bygge opp Rygge er det en skam. Det må Norge gjøre og stille den disponibel for NATO trening. I stedet for å styrke norsk nasjonal forsvarsevne, og derigjennom evne til å ta i mot allierte forsterkning, styrkes amerikansk permanent nærvær på norsk jord. Det er feil politikk, og konstituerer
en snyltepolitikk på USA som PDK skammer seg over.
Ironien i det hele er at ”Keiseren uten forsvarsklær” Arbeiderpartiet kan sitte og late som om de er garantister for forsvar, sikkerhet og beredskap. Dette er dårlig politisk håndtverk fra regjeringen, og gjør borgerlige velgere fortvilte. Er der ingen linjer å trekke i sanden? Regjeringen kunne bygget et sterkt nasjonalt forsvar, i stedet er vi vitne til en globalisering også av forsvarsevnen. Hva er egentlig agendaen?

Nærpolitireformen er et orwelliansk ny-ord for å kamuflere realiteten av at politiet fjernes fra nærheten til publikum. Færre politifolk nært der du bor som har lokalkjennskap til befolkningen. Budsjettet styrker ikke den ordinære polititjenesten på grunnplan. Statens voldsmonopol er forankret i statens evne og vilje til å trygge sivilbefolkningens hverdag. Det betyr evne til å etterforske, tiltale og straffe handlinger som voldtekt, vold, innbrudd og vinningskriminalitet. Skal dette kunne oppnås må man ha politi i gatene og på etterforskningsiden. Utviklingen i Europa tilsier mer terror og mer vold, da må budsjettet gjenspeile dette. Det gjør det ikke. Vi ser en fortsatt nedbygging av vanlige menneskers trygghet. Nok en gang skor Arbeiderpartiet seg på en berettiget kritikk mot budsjettet, selv om de selv ikke leverte i alle de år de satt i regjering. Hvorfor gjør Erna Solberg og Siv Jensen dette?

Regjeringen deler ut milliarder til bistandsindustrien, øker NRK-lisensen og reduserer ikke pressestøtten. Mottakerne av disse midlene er dominert av venstresiden i politikken. Lille Human Rights Service, som i det minste er et irriterende korrektiv for venstresidens innvandringsnaivitet,
skal miste 500 000 av 1,835 millioner. Uansett om man er på venstresiden eller høyresiden er vi alle avhengig av et mangfold i både mediesektoren og i organisasjonslivet for at tilliten til demokratiet skal bestå. Da blir et bittelite beløp av enorm betydning.
Skal ikke en eneste kritisk røst til establishmentet få overleve i dette landet?

Regjeringen burde begynt på en nedbygging av bistandsindustrien, økt skatteletter for frivillige gaver og styrket innsatsen i konfliktområdenes nærområder. Dette ville vært et tydelig signal om vilje til innvandrings- og migrasjonskontroll. Konseptene forfulgte flyktninger og allmenn innvandring, må skilles. Dette må også tydeliggjøres i statsbudsjettet.

Mens politikerne synes å ha overflod av penger til migrasjonsbølgen, med så åpne grenser som mulig, saneres livsvilkårene til våre eldre og pleietrengende. Økonomi er åpenbart ikke en faktor når det gjelder innvandringen, men kommer frem når det gjelder våre eldre og omsorgstrengende. Så ender våre svakeste stilte med forringede vilkår. Dette skurrer, også etisk. Erna Solbergs budsjett er en håndsrekning til et KrF som likevel ikke nødvendigvis vet hva de vil halv-vegs ut i vår andre borgerlige regjering. Det var ikke dette flertallet av det norske folk ba om da Høyre og FrP fikk danne regjering.

Norge går så det suser, og FrP lovet å avvikle bompengene. Investering i infrastruktur er god langsiktig økonomisk prioritering. Staten har pengene, vi trenger ikke bompenger. Statsbudsjettet burde forventes å ta mer hensyn til mindre bruk av bompenger.

Statsbudsjettet tar ikke høyde for etablering av såkornlager og matvareberedskap. I en sårbar verden, må lager av drivstoff til landbruket, mat og en styrking av sivilforsvaret inngå i et godt budsjett. Det savnes også i dette budsjettet,

En borgerlig regjering er alltid bedre enn en sosialistisk. Hvorfor ikke bruke det mandatet velgerne har gitt regjeringen til å tydeliggjøre en borgerlig retning?
Det vil være det beste for landet. Norge trenger et tydelig verdikorrektiv, det bør velgerne merke seg ved de to neste valgene.

Erik Selle

Partileder

Partiet De Kristne