Solidaritet med homofile
Den homofile minoriteten har også et annet ansikt.
Få saker har fylt Dagens spalter med mer stoff de siste 20-30 årene ennhomofili-spørsmålet. Og det med god grunn. Aldri tidligere har presset mot samfunn og kirke for å endre synet på samlivsformer vært større enn nettopp i denne tidsperioden.
På det politiske området har i tur og orden partnerskapsloven, kjønnsnøytrale ekteskap, adopsjonsadgang for homofile og inseminasjon av lesbiske blitt innført. Den sistnevnte ordningen har i tillegg gitt oss en nykonstruksjon i norsk språk, nemlig ordet «medmor». Farskapet blir pulverisert, og i stedet for å ha en mor og en far kan norske barn nå med statens velsignelse ha både en mor og en medmor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På det kirkelige frontavsnittet har homokampen dreid seg om to hovedspørsmål. Praktiserende homofiles adgang til prestetjeneste og innføring av ulike typer forbønns- og vigselsritualer for homofile par. På begge disse områdene pågår debatten for fullt, og flere harde slag er nok rett rundt hjørnet.
I alle disse sakene har den homofile bevegelse og konservative kristne stått på hver sin side. Kristenheten har - også det med god grunn, slik vi ser det - oppfattet det homofile miljøet som ganske militant og aktivistisk. Vi har betraktet dem som de sterke i denne saken fordi de har hatt store deler av det politiske miljøet og en nesten samlet presse bak seg. De kristne synspunkter og argumenter har tilsvarende vært på vikende front.
Men den homofile minoriteten både her i Norge og andre land har også et annet ansikt. Et ansikt som du kan se bilde av på side 22 idagens avis. Fotoet av lederen i de homofiles organisasjonLLH, Bård Nylund, med forslått ansikt er tatt for bare noen få år siden. Nylund bleslått ned på åpen gate i Oslo. Han fikk brist i kraniebeinet, kutt over øyet og mistet synet i en periode. Alt sammen fordi han er homofil.
Vold mot homofile på grunn av deres seksuelle orientering er altså ikke noe som bare hører fortiden til. Men nettopp fordi det fortsatt er et aktuelt problem kan historien om forfølgelse av seksuelle minoriteter utgjøre en særdeles viktig lærdom. Og derfor ønsker også Dagen å være med og fortelle den historien. Det er bakgrunnen for athovedsaken vår denne lørdagen er viet den rosa tragedien, voldelige overgrep mot homofile både under Andre verdenskrig og i dag.
Ingen avis i Norge er mer opptatt avHolocaust enn det vi er. Derfor bør vi heller ikke tie om de homofiles Holocaust. Det er selvfølgelig ingen ting som kan måle seg med nazistenes systematiske masseutryddelse av seks millioner jøder under siste krig.
Men det er likevel ikke riktig å underslå at Hitler også både hatet og ville kvitte seg med andre minoriteter. Både sigøynere, Jehovas Vitner - og homofile - ble sendt til Auschwitz fordi det ikke var plass til dem i Førerens Tredje rike.
I dagens situasjon utøves volden mot homofile i stor grad med utgangspunkt i en ideologisk slektning av fascismen, nemlig den ekstremeislamismen. Dessverre har vi de siste årene sett en økning i denne typen muslimsk inspirert vold mot homofile i Norge. Angrepene får vanligvis ikke så store oppslag i pressen, muligens fordi visse medier er redde for å bli beskyldt for å stigmatisere muslimer. I denne sammenhengen erDagbladet faktisk et hederlig unntak.
Med skam å melde må vi innrømme at det også finnes land der kirkene er pådrivere for voldsutøvelse mot homofile. Det gjelder ikke minst i Uganda, der myndighetene nå er i ferd med å innføre dødsstraff for homofili med brede kristne grupper som aktiv heiagjeng. Den ugandiske Rafto-prisvinner Frank Mugisha fortalte om her i Dagen for to år siden at kristne i Uganda bidrar til å skape en «homofob lynsjestemning».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For oss er det tvert imot en selvfølge at kristne tar avstand fra all form for vold mot homofile, uansett hvilket ideologisk utgangspunkt som benyttes.
Når det gjelder ødeleggelse avekteskapsforståelsen, pulverisering av farskapsbegrepet, fornektelsen av at barn har best av å vokse opp med en mor og en far og så videre, står homobevegelsen og aktive kristne mot hverandre.
I kampen mot vold, overgrep og trakassering av en seksuell minoritet står vi imidlertid side om side.
