Single kristne - de "glemte" medlemmene i kirken?

Jeg leste et innlegg på nettet som var skrevet for 11 år siden. Forfatteren var da på samme alder som meg og følte seg glemt i kirken. Tanken slo meg at det fortsatt kanskje er slik.

“Det jeg skriver nå, skriver jeg av erfaring, og håper at noen pastorer og prester leser dette...”

Slik åpner forfatteren dette leserinnlegget som ble skrevet for 11 år siden. Hun reflekterer over hvor flinke vi som kirke er til å tilrettelegge for barn og ungdom, men også for aktiviteter rettet mot par og familier. Vi har weekendturer, leirer, familieutflukter osv. Det er sjelden at man ser at en kirke aktivt annonserer noe rettet mot menighetens single. Hva skal de gjøre? Sørge for å få seg en kjæreste slik at de også kan ha noen å være sosiale sammen med? Jeg tror nok de fleste single ønsker å finne den store kjærligheten, men det er ikke alltid at den er så enkel å finne.

Som forfatteren også skriver, så er det faktisk ikke så lett å komme i kontakt med andre single. I små menigheter er det kanskje enklere å få oversikten enn i en menighet med flere hundre eller tusen medlemmer.

“Ja, men kan ikke de single være sosiale sammen med de som er gift, da”? Jo, det kan de, men de blir som regel ikke invitert! I tillegg er det ofte at man som singel har lyst til å gjøre noe sammen med andre single fordi de forstår hvordan det er å være singel. Det “glemmer” man når man er i et forhold, eller er gift og har egen familie.

Flere tusen single kristne har forsøkt nettdating, både for å finne andre kristne single i håp om å finne vennskap og fellesskap, men også med et håp om å finne kjærligheten.

Hvorfor ikke tilrettelegge for sosiale arenaer hvor single kan være single sammen med single, i kirken? Kirken lager weekends for barn og ungdom, hvorfor ikke lage en hotellweekend for single? Man kan lage et “singeltreff” i kirken uten at det skal være en sjekkearena, men et sted hvor man kan treffe andre single i menigheten for å slippe å være alene. På den måten skapes et nettverk. Kirken viser at de er sett og ikke glemt. De single har et møtepunkt hvor de vet at de kan treffe andre single. Når nettverk er etablert, finner de single på flere ting i fellesskap av seg selv.

Nå er det sikkert noen kirker som er flinke, men det de fleste nok ikke er det. Hvorfor er det egentlig sånn?

Jeg håper virkelig at det er noen pastorer, prester eller menighetsledere som leser dette og gjør noe med det i sin menighet. Hvis en menighet er en “familie”, må vi inkludere alle familiemedlemmene.