Sangskattene

Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera

En av de nydelige og gjennomgode sangene jeg kan huske fra min ungdom, var denne som ble levende i dag:

“Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera og leva i din frie nådepakt. Det alt er ferdig eg skal ikkje gjera, men berre kvila i det det du har sagt. Det alt er ferdig eg skal ikkje gjera, men berre kvila i det det har sagt.

Eg ber deg: Lei du meg igjennom verda, eg er så veik og er i framand land. Det mange var som gjekk seg vill på ferda, og sleppte taket i di frelsar hand. Det mange var som gjekk seg vill på ferda, og sleppte taket i di frelsarhand.

Men visst eg veit du maktar fast meg halda, det har du lova i ditt eige ord. Du visste alt om meg før du meg kalla, og ga meg plass ved nådens rike bord. Du visste alt om meg før du meg kalla. Og ga meg plass ved nådens rike bord.

Lat meg få sjå deg når synda drar, lat meg som barn ditt Faderauga sjå. Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar, eg ved din nåde skal til himlen nå. Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar, eg ved din nåde skal til himlen nå”.

Jesper Krogedal 1946.

-------

En av de nydelige opplevelser en juledag for noen år siden, var en gang vi satt i stua noen samlet i en felles heim. Da jeg tok frem gitaren og begynte å synge julesanger, skjedde at en av de som ellers var relativt skrøpelig, rettet seg opp i stolen og øynene tentes i glede. Lyset fra gamle kjente, kjære sanger nådde hjertestrenger og ble en bro til gamle minner. Fantastiske sanger fulle av levd liv og tro i storm og stilla. En sangskatt.

De ord og toner gitt oss gjennom generasjoner, bærer i seg både liv og evighet.