Når politiske vedtak innhentes av realitetene

Seks av åttepartier på Stortinget samlet seg i juni om at Norge skal ta imot 8.000 kvoteflyktninger fra Syria fram til og med 2017. Det er flyktninger som kommer gjennom FN-systemet.

Til sammenligning la Utlendingsdirektoratet mandag fram nye tall som viser at det bare i oktober kom 8.800 flyktninger til Norge. Det forteller på en brutal måte at virkeligheten har innhentet politiske vedtak, ja, nærmest nullet de ut.

Samme dag som de nye tallene kom på bordet, ble det innkalt til nytt, tverrpolitisk møte i Stortinget med sikte på å få til en bred enighet om flyktningpolitikken. Det handler først og fremst om å finansiere mottak og tjenester for de nødlidende som nå strømmer over grensene. Men det handler også om å finne ordninger for rask retur av dem som ikke kvalifiserer for tilflukt her i landet.

Mandagens møte ga ingen resultater, og de parlamentariske lederne var raskt ute med å påpeke at de ikke hadde hatt et forhandlingsmøte. Samlingen handlet mest om de forslagene som nå ligger på bordet og hvilke posisjoner de ulike partiene har inntatt så langt.

Da stortingsflertallet samlet seg om antall kvoteflyktninger i juni, uttalte statsminister Erna Solberg (H) i følge VG at hun var glad for at avtalen ikke krever at vi tar imot flere enn 8.000 syriske flyktninger. Ifølge Aftenposten ville det innbære en merutgift på 3,5 milliarder kroner over de to kommende budsjettene.

Med dagens realitete r på bordet måtte regjeringen, som kjent, legge fram et tillegg til statsbudsjettet for neste år. Der er utgiftene til mottak av flyktninger i 2016 alene oppjustert til 9,5 milliarder kroner.

Det er vel og bra at samtlige partier nå ønsker å sette seg ned for å prøve å komme fram til et bredt forlik om flyktningkrisen. Statsminister Erna Solberg har invitert til en nasjonal dugnad for å finne de beste løsninger på situasjonen. Det er vesentlig at en situasjon, som til de grader utfordrer en hel nasjon, får en løsning med bredest mulig politisk samling bak seg og dermed en solid legitimitet.

Tirsdag startet budsjettforhandlingene mellom de fire samarbeidspartiene på Stortinget. I utgangspunktet var kollektivtrafikk, skoler, kommuneøkonomi samt klima- og miljøtiltak regnet som store debattemaer. Det vil ikke gi store odds å peke på at de sakene vil komme i annen rekke nå som Stortinget har fått på bordet regjeringens forslag til inndekning av den store økningen i utgiftene for å ta imot flyktninger.

Både Venstre og KrF sa på forhånd at de ikke ville være med og finansiere flyktninger med penger fra bistandsbudsjettet. Men det er nettopp et av grepene som regjeringen tyr til, ved siden av at de faktisk rører ved egen hjertesak og reduserer skatteletten.

Flyktningstrømmen er en nasjonal utfordring, men også en stor prøve for regjeringen. Det vil bli tøft, om ikke umulig, for Frp å bli i regjering dersom de ikke får ordninger som sikrer rask retur av ubegrunnede asylsøkere og flyktninger.