Skapelsen og Ottosen

Hvem skal kristne tro på?

I Dagen 5/10-17 skriver Espen Ottosen: «Jeg har ikke forutsetninger for grundig å vurdere disse vitenskapelige påstandene [om jordens høye alder].»

I likhet med mange andre teologer rundt om i verden er Ottosen trolig redd for å gjøre liknende «tabber» som de mener ble gjort i tidligere tider i diskusjoner om jordens og solens bevegelser. Derfor tilpasser teologene sin teologi til det som flertallet av anerkjente vitenskapsmenn sier er fakta. De synes å ha glemt Bibelens formaning i Ordspråkene 3,5: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!»

Internasjonalt er det i løpet av det siste halve århundre utført en god del forskning av meget velkvalifiserte forskere som stoler på Bibelen. Både aldersbestemmelser, geologi, istider, osv. er grundig behandlet av spesialister, og det finnes teorier som gir gode forklaringer i en ung-jord sammenheng på det viktigste som observeres i naturen. Resultatet er mange vitenskapelige bøker og artikler av meget høy kvalitet, på engelsk.

VI MÅ TILBAKE TIL BIBELENS EGET BIBELSYN. Selv om de aller fleste vitenskapsmenn selvsagt er ærlige mennesker etter menneskelige standarder, er få av dem bekjennende kristne. Disse sympatiske menneskene rammes derfor av 1 Korintierbrev 1,20: «Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?» Den eneste grunnen til at «vitenskapen» klamrer seg til evolusjonsteorien, er at alternativet – Bibelens skapelsesberetning – avdekker menneskets totale hjelpeløshet. Det er ikke populært!

At man ikke leser engelsk er ingen unnskyldning for nordmenn som tror på evolusjonsteorien! Professor dr. Kjell Tveter har vist det norske publikum med all mulig tydelighet i bøker, artikler og TV-programmer at liv ikke kan oppstå av seg selv. Andreas Jogeir Lianes og Johan Samuel Årikstad-Nielsen har skrevet en utmerket bok med tittelen Skapelse og/eller evolusjon: Hva sier Bibelen? Boka gir en meget god, omfattende og evangelisk fundert oversikt, og burde studeres av alle kristne.

HVORFOR HAR VI FÅTT SKAPELSESBERETNINGEN? Den øverste autoritet på Bibel-tolkning er Jesus, Guds Sønn. Av Matteus 19:4 ser vi at hensikten med skapelsesberetningen er å gi informasjon om skapelsen. Hele Bibelens sjanger er Guddommelig åpenbaring gjennom menneskelige forfattere/redaktører. Det betyr at hver eneste bokstav i Bibelen har en hensikt i Guds åpenbaring (Matt 5:18). Ingen annen bok hører med til den samme sjangeren som Bibelen. De andre religionenes «hellige skrifter» hører nemlig til en annen sjanger som jeg ikke skal sette navn på. Men vi bør merke oss at Bibelen også inneholder flere undergrupper av sjangre, som historie, brev, liknelse, poesi, lov osv. Bibelen selv presiserer flere steder uttrykkelig at de første kapitlene i Bibelen er historie. Se f. eks. 1 Mos 2,4.

EVENTUELLE HULLER I ÆTTETAVLENE HAR INGEN BETYDNING FOR BESTEMMELSEN AV JORDENS ALDER. Alle som har lest en del i Bibelen vet at ordet “sønn” også kan bety “etterkommer”. Jesus er ikke Davids sønn, men Davids etterkommer. De tallmessige opplysningene i 1 Mos 5 og 11 er gitt på en slik måte at det ikke spiller noen rolle for utregningen av jordens alder om slektstavlene eventuelt hopper over noen ledd. Derfor er det meget vanskelig, for ikke å si umulig, å komme til noen annen konklusjon enn at universet er ca. 6 tusen år gammelt.

BIBELEN HAR MANGE BEMERKELSESVERDIGE LITTERÆRE KONSTRUKSJONER. I Dagen 5/10-17 peker Espen Ottosen på interessante fakta om syvtallet i skapelsesberetningen og i ættetavlene. Liknende strukturer av forskjellig slag forekommer også mange andre steder i Bibelen, og bekrefter at Bibelens skrifter er høyverdig litteratur, skrevet med meget stor omhu. Det er mulig at 7-strukturen i Skapelsesberetningen bare har å gjøre med utformingen av teksten. Men hvis vi erkjenner at Herren har skapt alt og har all makt i himmel og på jord, så er det heller ikke vanskelig å forestille seg at Herren faktisk kan ha latt mennesker i Jesu ættetavle bli født og dø på slike tidspunkter at ættetavlene nettopp derfor har fått slike spesielle strukturer. En slik tankegang er kanskje absurd for mennesker som tror at Bibelen er en vanlig menneskelig bok. Men for oss som tror at Bibelen er Guds inspirerte og ufeilbare ord, og som innser at Bibelen er et helhetlig verk redigert av Den hellige Ånd, er det ingen overraskelse at Bibelen har en helt spesiell struktur som vi mennesker ikke alltid er i stand til å se betydningen av.

DEN LANGE LEVEALDEREN FØR SYNDFLODEN. Vi som tar Bibelen på alvor godtar at gjennomsnittlig levealder gradvis sank med mange hundre år etter Syndfloden. Bibelen forklarer med tydelige ord at Herren ødela jorden (1 Mos 6,13; 7:11). Vi finner avleiringer spredt over hele kloden som bekrefter at floden var global. Det samme forteller folkeminnene. Bibelen (1 Mos 9) beretter at forholdene på jorden etter Syndfloden ble radikalt forandret (regnbuen, menneskenes forhold til dyrene, osv.). Ottosen skriver at Sem “ikke er nevnt en eneste gang i fortellingen om Abraham.” Personlig mener jeg at det er veldig mye som taler for at den «mystiske» Melkisedek som omtales i 1 Mos 14,18-20 er identisk med Sem.

VITENSKAP KONTRA BIBEL. Vi kan ikke nekte for at vitenskapen kan vise til eventyrlige resultater. Men de enkelte vitenskapene er innbyrdes veldig forskjellige. Den ikke-observerbare del av virkeligheten (verdens tilblivelse, livet etter døden, osv.) er ikke direkte tilgjengelig for eksperimenter. Man kan prøve å utforske denne virkeligheten indirekte ved hjelp av f. eks. utviklingsteorien. Men ved slike indirekte slutninger er det alltid muligheter for at konklusjonen er feil, enten på grunn av feilaktige premisser eller fordi slutningene er feilaktige. Vi ledes derved til følgende faktum:

Sikker viten om den ikke-observerbare del av virkeligheten kan bare fås ved åpenbaring fra en allmektig, allvitende, allestedsnærværende og ærlig Gud som velger å gi oss slik viten.

Bibelen gjør krav på å være slik åpenbaring! For en Bibel-troende kristen er det derfor ulogisk å stole mer på «vitenskapen» enn på Bibelen! I mange vitenskaper vil det være logisk å bruke Bibelen som inspirasjonskilde for å finne fruktbare teorier, og å utføre forskning på dette grunnlaget.