Prosessen i KrF

Det går fort i svingene for KrF for tiden! På en måned skal medlemmene ta stilling til et svært kontroversielt vegvalg fra partilederen.

I forkant av annonseringen av sitt ståsted, gir han ut bok med mange fornuftige tanker om hvordan KrF’s politikk bør utformes. Han peker på ytterste høyre som en stor hindring for dette, men ofrer lite plass i omtale av ytterste venstrefløy som er et minst like stort problem. Boka blir dermed en god drahjelp for å nå målet han har satt seg. Beslutningen om regjeringssamarbeid mot venstre, tok han bare noen dager før landsstyremøtet.

Det undrer meg derfor at han framstår så sikker i sin sak og legger så stor prestisje i det. Han mangler støtte i så godt som alle deler av partiorganisasjonen. De to nestlederne fronter også sitt veivalg, men de tar høyde for at de kan gå på et nederlag. Partilederen satser derimot alt på å vinne frem med sitt syn og legger dermed hele sin lederposisjon inn i dette valget. Han gjør det svært vanskelig for de mange som ikke ønsker å felle Solberg-regjeringen, men samtidig vil beholde partilederen. Det at han har vært taus om hva han tenker hvis det ikke går hans vei, bidrar til usikkerhet. Nå er det imidlertid ikke valg av partileder vi skal avgjøre nå, og det er en kjensgjerning at disse kommer og går. Dette er verdt å ha i tankene også med hensyn til ledelse i Arbeiderpartiet. Jonas Gard Støres tid som partileder kan fort være forbi, og andre, med synspunkter langt til venstre for ham, kan være de KrF skal samarbeide med. KrF ‘s tilhørighet til borgerlig side, er derimot noe som alltid har ligget fast. Etter mitt syn ville det være dramatisk å endre på dette.

Knut Arild Hareide har understreket det ofte i det siste, at det skal være en god prosess i KrF i denne saken.. Det er medlemmene som skal avgjøre partiets videre skjebne . Jeg synes tidspunktet, tempoet og prosessen vi nå er inne i, virker til det stikk motsatte.

Inga Sandstad.