Prester som står sammen
Det er viktig at prestene kan merke støtten fra troende som står sammen med dem, oppmuntrer dem og ber for dem, skriver Dagen på lederplass.
Behovet for å ha fellesskap med andre som opplever liknende utfordringer og problemer som vi selv, er dypt menneskelig. For ledere kan behovet være ekstra stort. Og for kristne ledere kan bevissthet om dette behovet være helt avgjørende for å bevare sitt hjerte og sin integritet i en krevende tjeneste.
Nyheten i dagens avis om at prestegruppen Carissimi vil etablere Johanneskretsen til gjensidig forbønn, støtte og inspirasjon er slik sett gledelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dessverre har ikke Bispemøtet vist særlig stor vilje til å imøtekomme Carissimis bønn om alternative tilsynsordninger i en tid da Den norske kirkes lære omformes på vesentlige punkter.
Prester som vil fastholde klassisk kristen teologi også på områder der denne bryter med samtidens politiske korrekthet, ikke minst forståelsen av ekteskap og samliv, må regne med å møte motstand.
Dette kan være krevende nok når opposisjonen kommer fra lokalmiljø, presse og politikere. Enda verre blir det hvis man opplever seg marginalisert og utstøtt av det gode kirkelige fellesskap.
Fjorårets vedtak i Presteforeningens sentralstyre om at det må innføres en liturgi for inngåelse av samkjønnede «ekteskap» viser noe av trykket man må påregne framover.
Presterollen har forandret seg betydelig de siste tiårene. Endringene henger sammen med utviklingen i samfunnet.
Sekulariseringen og pluraliseringen har ført til at kirkens tjenere ikke lenger har noen selvsagt autoritet. At man er utdannet til og innsatt i en åndelig lederoppgave betyr ikke nødvendigvis at man tilregnes noen nevneverdig respekt eller tillit som forvalter av evige sannheter.
På et vis er det noe sunt i dette. Troende skal ikke automatisk bøye seg for det en prest måtte si og mene, men prøve livet og læren på Guds ord.
Problemet kan imidlertid bli at man privatiserer teologien og opphøyer egne følelser og tanker til øverste norm.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da kan situasjonen bli tøff, særlig for prester som vil arbeide i troskap mot det faktiske innholdet i ordinasjonsløftet de har gitt. Slike kan nemlig ikke la seg styre av stemninger og meningsmålinger, men må holde fast ved det Gud har åpenbart i sitt Ord.
Det er imidlertid ikke bare prestene som trenger å stå sammen. Hvis planene lykkes om å etablere en tilknytning til Johanneskretsen for lekfolk, håper vi mange benytter muligheten.
For det første er det viktig at prestene kan merke støtten fra troende som står sammen med dem, oppmuntrer dem og ber for dem. De som har tatt på seg et kirkelig hyrde- og læreansvar, utfører det ikke for egen del.
De er satt til å tjene de troende. Desto viktigere er det at de troende lar trofaste tjenere få merke at omsorgen er gjensidig.
For det andre lever vi i en kultur der alle uten opphold utsettes for påvirkning som driver oss bort fra Bibelen og bekjennelsen.
Når denne innflytelsen i betydelig utstrekning også utøves av kirkens egne tjenere, krever det desto mer å holde blikket klart, ryggen rak og hjertet varmt.
Vi trenger å bli styrket i kjærligheten til både sannheten i Guds ord og til våre medmennesker. Bare slik kan vi med frimodighet forkynne og tjene i samsvar med troen vi har fått overlevert - og skal overlevere til kommende generasjoner.
