Prestekrise og teologisk forfall
En av grunnene til prestekrisen kan være det teologiske forfallet som kirken har vært utsatt for, skriver Dagen på lederplass.
Det er gledelige nyheter at flere unge ønsker å ta presteutdannelse i Norge. Men selv en økning på 60 prosent er ikke nok til å dekke opp for den varslede prestemangelen.
I går brakte Dagen nyheten om at det i år er langt flere som har prestestudier som sin førsteprioritet når det gjelder studievalg. Økningen er på hele 60 prosent i forhold til i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er grunn til å glede seg over at flere unge ønsker å utdanne seg til å bli prester i Den norske kirke. Vi kan nesten ikke understreke sterkt nok hvor viktig denne rekrutteringen er.
Det finnes tallrike eksempler på hvordan gode prester bidrar til at kirken blir et lim i lokalsamfunnet. Ikke bare som en seremonikirke, men som en viktig trosformidler midt i menneskenes hverdag.
En god og aktiv kirke vil trekke kirkens medlemmer til seg, og ikke minst vil den kunne prege et lokalsamfunnet med kristen tro og tilhørighet. I så måte har den enkelte presten en svært sentral rolle.
Når hovedansvaret for trosopplæring her i landet nå er flyttet fra skolene og over til kirkene, blir prestenes oppgave om mulig enda viktigere.
Prestene og andre kirkelige ansatte står i dag i fremste rekke i arbeidet med å gi barn og unge et trosspråk. Der menigheten for en generasjon siden kunne de sentrale, bibelske læresetningene, kommer dagens unge ut av skolen nesten uten kjennskap og erfaring med kristen tro.
I dag er en tredjedel av norske prester er over 60 år. Det er åpenbart at man i løpet av få år står overfor en massiv og varslet prestekrise, som de kirkelige organisasjoner arbeider sterkt for å forhindre.
Selv om det denne gangen er en økning på 60 prosent på ett år, er tallene likevel svært lave. Økningen er langt fra nok.
92 personer har i år prestestudier som sitt førstevalg. Ikke alle disse vil starte og ikke alle vil gjennomføre studiene. Og mange av de som gjennomfører teologistudier, ender aldri ute i en menighet, men bruker istedenfor utdannelsen for å jobbe i andre deler av samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er med andre ord ingen grunn til å avlyse prestekrisen selv om det er 34 flere som vil starte prestestudier i år enn i fjor. Behovet de neste årene vil være så stort at det er behov for sterke virkemidler, om ikke mange kirker skal stå prestelense igjen.
Vi mener at en av grunnene til prestekrisen også kan være det teologiske forfallet som kirken har vært utsatt for de siste årene. Den liberale teologien undergraver troen, åpenbart også hos unge som skal avgjøre hva de skal bruke sitt arbeid og sine krefter på.
Men Kirkemøtets avvisning av samkjønnede ekteskap tidligere denne måneden, viser at det nytter å kjempe for kirkens tradisjonelle forståelse av Skrift og bekjennelse. Og det er derfor et stort behov for at unge kristne med som står for det klassiske synet i slike viktige spørsmål, også velger å vie livet sitt til prestetjenesten.
Det er positivt, men det er også behov for enda sterkere virkemidler. Og sterkest blant dem alle er bønnen om at høstens Herre skal sende ut arbeidere.
