SEND INN INNLEGG
Pinsekarismatisk åpning for barnedåp
Del
Mens flere norske og svenske pinsemenigheter aksepterer barnedøpte medlemmer, går Ulf Ekman langt i retning av å akseptere barnedåp når den foregår i sin rette sammenheng.

Det pågår for tiden en interessant dåpsdebatt i pinsekarismatiske sammenhenger både i Norge og Sverige. I forrige uke skrev Korsets Seier om 14 norske pinsemenigheter som godtar barnedøpte medlemmer. Også bevegelsens flaggskip, Filadelfia Oslo, vurderer nå å fravike den tradisjonelle praksisen.

Andreas Hegertun fra menighetens forstanderteam vil overfor Korsets Seier ikke spå om utfallet, og det skal bli spennende å se hva Filadelfia kommer frem til. Skulle også de innføre den nye praksisen, vil ringvirkningene kunne bli betydelige.

Vaksinerende debatt

Vi skal ikke mange tiår tilbake før dåpsspørsmålet var ytterst brennbart. Tidligere sjefredaktør Odd Sverre Hove fortalte flere ganger om den omfattende, langvarige og tidvis opprivende dåpsdebatten som gikk her i avisen tidlig på 1980-tallet. Den fungerte nærmest som en vaksine, og førte til at vi nesten ikke hadde dåpsdebatt her i avisen i mange år.

Noe av sprengkraften i debatten lå i at dåpssyn i siste instans ble forbundet med menneskesyn, fordi lutheranerne (barnedøperne) mente at baptistene (voksendøperne) ikke tok arvesynden på tilstrekkelig alvor, siden de ikke ville få barna døpt så snart som mulig.

Baptistene er her altså ikke begrenset til Det norske baptistsamfunn, men bredt forstått som dem som ikke døper barn. De mente på sin side at bevisst og bekjent tro er en forutsetning for kristen dåp, og at praksisen med dåp av spedbarn ikke kunne anerkjennes.

Sterke følelser blir rørt opp

Menigheter har blitt splittet og vennskap brutt på grunn av uenighet i dette spørsmålet. Derfor er det ikke rart at sterke følelser blir rørt opp når vi registrerer at en rekke menigheter både i norsk og svensk pinsesammenheng er på vei til å akseptere barnedøpte medlemmer.

De får ikke nødvendigvis bli med i lederskapet før de har blitt døpt etter selv å ha bestemt seg for det, men de får altså være medlemmer i fellesskapet.

Teologisk sprengkraft

I en lederartikkel i den svenske avisen Världen idag kan vi også lese om hvordan mangeårig Livets Ord-pastor Ulf Ekman tenker i dette spørsmålet. Ekman har bakgrunn som luthersk prest, og hans dragning mot de historiske kirkene er velkjent for Dagens lesere.

Likevel er det interessant når han i lederartikkelen skrev følgende: «Å hevde at en barnedåp som blir utført i den treenige Guds navn og på grunnlag av kirkens tro er ugyldig, er problematisk og dessuten sårende for mange kristne.»

Det ligger en betydelig teologisk sprengkraft i denne setningen, og den bryter klart med det som har vært tradisjonell forståelse i pinsekarismatiske miljøer på våre breddegrader.

Utenfor sammenhengen

Det er ikke rimelig å tolke Ekman dithen at han anerkjenner den folkekirkelige dåpspraksis, tvert imot distanserer han seg fra barnedåp utenfor sin naturlige sammenheng. Ekman sier ikke direkte at han selv kunne tenke seg å døpe barn, men han aksepterer at andre kristne ønsker å gjøre det.

Mens norske og svenske pinsemenigheter foretar en mer eller mindre pragmatisk vurdering med utgangspunkt i at de befinner seg i en luthersk sammenheng med sterke røtter, men uten å akseptere teologien bak barnedåpen, går altså Ekman flere skritt i retning av å godta barnedåpen som genuint kristen.

Folkekirkens dåp

Det er for øvrig også interessant å legge merke til at i Den norske kirkes alminnelige bestemmelser for dåp, senest fastsatt av Kirkemøtet i 2011, heter det: «Det er en forutsetning for dåp av barn at de oppdras i kristen tro. Når barna blir døpt, skjer det derfor i forventning om at de får delta i trosopplæring i hjem og kirke. Foreldrene har hovedansvaret for dette.»

Dette plasserer også folkekirkens dåp i en sammenheng hvor dåpsbarnas foreldre er troende. Det er imidlertid ikke alltid lett å få et klart bilde av hvordan Den norske kirke her følger opp sine egne regler. Henvisninger til Trosopplæringsreformen er ikke uten videre tilstrekkelig når vi vet hvor sterkt dåpstradisjonen står også hos mange som ellers ikke har noe aktivt forhold til kristen tro.

Voksende pinsefamilie

Utviklingen blant pinsevenner her hjemme er også interessant i et internasjonalt perspektiv. Her i landet er barnedåp dominerende. Om vi holder oss til protestantisk kristendom, er bildet imidlertid et annet. Ifølge en undersøkelse fra Pew Forum i 2011 utgjør den pinsekarismatiske kirkefamilien 584 millioner mennesker. Det lutherske verdensforbund representerer på sin side drøyt 70 millioner medlemmer.

I gårsdagens avis pekte pinsepastor Øystein Gjerme på at forskeren Allen Anderson tror hele 44 prosent av verdens kristne vil være pentekostale og karismatikere i 2025 . I protestantisk leir er det dermed ikke barnedøperne som er i vekst.

Om man derimot regner med katolske og ortodokse kirker, blir naturligvis forholdet et helt annet, og slik sett er barnedøperne internasjonalt sett fortsatt i et solid flertall. Men for skandinaviske pinsemenigheter er fortsatt de protestantiske kirkene en langt viktigere referanseramme enn de katolske.

meninger,ulf ekman,tarjei gilje,teologi,dåp,kommentar,livets ord,barn,barnedåp,kristenliv,tro