Pastorkrisen i frikirke-Norge
Gud kaller like mange, men det er færre som sier ja.
Selvfølgelig er det krise når en av landets største pinsemenigheter ikke klarer å rekruttere ny pastor.
Pastor i pinsekirken Tabernaklet i Bergen, Torstein Mentzoni (40), går av etter sommeren. Som Dagen fortalte i går har det ikke lyktes for menigheten, som er en av de største i landet innen pinsebevegelsen, å finne en permanent etterfølger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I stedet har man sendt bud på sin tidligere, pensjonerte forstander Osvald Instebø (73). Nå blir han pastor for menigheten igjen for tredje gang, i første omgang for en periode på ett år.
Ikke ett ondt ord om Osvald Instebø. Han har vært en markant figur både i menigheten Tabernaklet i Bergen og i pinsebevegelsen generelt. Og han kommer sikkert til å gjøre en utmerket jobb det ene året han nå har sagt ja til å lede menigheten.
Men det er likevel ikke akkurat noe sunnhetstegn at en av Norges største pinsemenigheter ikke klarer å løse sin pastorutfordring på annen måte enn å hente inn en 73-åring i et slags årsvikariat. Det vitner om et stort og akutt rekrutteringsproblem.
Men situasjonen i Tabernaklet synliggjør også en mer langsiktig trend som er enda mer bekymringsfull enn den lokale utfordringen de sliter med i Bergen.
Pastorgjerningen i en stor pinsemenighet som Tabernaklet ville for få år siden blitt betraktet som et skikkelig «opprykk» for mange fremadstormende unge profiler i bevegelsen. Slik er det åpenbart ikke lenger. I dag er listen over interesserte svært kort, for ikke å si ikke-eksisterende.
Flere av Dagens kilder peker på generasjonskonflikter som årsak til denne krisen, både lokalt og nasjonalt. Det er sikkert mye riktig i det.
For det har blitt grunnlagt en hel del «nye» pinsemenigheter de siste årene. Og en ganske stor del av de yngre lederne i bevegelsen er nå å finne som pastorer i disse menighetene.
I denne typen forsamlinger - som for en stor del henvender seg til ungdommer og unge voksne - unngå man tydeligvis mye av spenningen mellom ulike alderssegmenter. Avtroppende pastor i Tabernakelet, Torstein Mentzoni, har gitt uttrykk for at denne typen forhold var noe av det som bidrog til at presset ble for stort for ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men heller ikke i disse nye sammenhengene ser det ut til å være noen langt kø av unge mennesker som ivrer etter å bli pastorer og åndelige ledere.
Dagens krise står i sterk kontrast til det som var situasjonen på frikirkelig side for bare ti til 20 år siden. Den gangen satte ulike bibelskoler stadig elevrekorder. Og i disse miljøene ble en pastor- eller forkynnergjerning nærmest sett på som den beste karriereveien en ung kristen kunne slå inn på.
Vi tror at Gud kaller like mange til å forkynne hans ord i dag som tidligere. Problemet er at det er færre som sier ja.
Førstelektor ved Ansgar teologiske høgskole, Bjørn Øyvind Fjeld, peker i så måte på noe viktig i Dagen i dag.
Han er bekymret over at unge mennesker som har gave og kall til å være pastor, hopper av etter kort tid.
- Vi må bli flinkere til å heie på dem og stelle godt med dem så de får blomstre, sier Fjeld.
Det er et råd vi vil slutte oss helhjertet til.
