Ost og laks i agurktiden
Vi kan ikke utelukke en motreaksjon fra EU.
Sommeren kalles agurktid i media fordi det tradisjonelt har vært lite annet å skrive om enn torgprisene på ferske grønnsaker. I årets agurktid har media også i år hatt fokus på primærnæringene, men årsakene var langt mer alvorlige og omfattende enn prisen til forbruker.
Det er tre ulike saker som har satt norsk landbruk og fiskerinæring på dagsorden: Innføringen av høyere avgifter på en del oster importert fra EU, sauedrap og ulvejakt i innlandsfylkene, samt en gjenganger: Russlands misnøye med norske matmyndigheters kontroll av oppdrettslaks for eksport.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss ta det innenrikspolitiske først. Rovdyrpolitikken. Da ulven denne sommeren slo hardt og brutalt til utenfor områder politikerne har bestemt at den skal være i, reiste to statsråder umiddelbart på besøk til rammede småfebønder i Oppland.
Utrykningen bekreftet straks en av de uoverstigelige motsetningene i det rødgrønne samarbeidet: Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum fraSenterpartiet tok straks til orde for utrydding av ulven. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) slo fast etter besøket hos fortvilte sauebønder i Vinstra at «Vi skal ha levedyktige rovdyrbestander i Norge. Det kompromisser jeg ikke på.».
De andre sakene kan ha langt mer vidtrekkende konsekvenser for Norge, både økonomisk og i forhold til våre internasjonale forbindelser. For det første: Reaksjonen fra EU-parlamentet på forhøyede tollsatser på import av ost, var ikke nådig.
«Den norske tollendringen på visse ostetyper og kjøttprodukter er proteksjonistisk. Den er ikke hva unionen ventet fra venner og naboer», sa EUs regionalkommissær, Johannes Hahn fra Østerrike da saken ble diskutert i parlamentet. Han la til at tollendringen står i motsetning til EØS-avtalens mål om liberalisering av handelen. I tillegg var det i debatten sterk irritasjon over at Norge, som ikke er rammet av den økonomiske tilbakegangen i Europa, likevel velger å øke importvernet på varer fraEU.
Dette handler altså om mer enn økt toll på produkter som konkurrerer med norske landbruksvarer. Det handler om vårt forhold til avtaler vi har inngått og ikke minst hvordan vi behandler våre naboer i tunge tider. Vi kan heller ikke utelukke en motreaksjon fra EU og at den kan komme på et felt som vil koste norsk næringsliv dyrt: lakseeksporten.
Der har som kjent Norge og EU hatt noen tøffe oppgjør tidligere, og vi kan ikke tro at norske myndigheter er lystne på nye runder om EU-tollen på norsk laks. For det er en alvorlig trussel når vi vet at omlag to tredeler av norsk oppdrettseksport går nettopp til EU.
Alvorlige trusler har også kommet fra et lakseimporterendeRussland som tar unna omlag 13 prosent av den norske eksporten. De har igjen klaget over manglende kvalitetskontroll. Norske myndigheter mener den gjentatte kritikken ikke handler om norske forhold, men om maktkamp mellom ulike myndighetsorganer på russisk side. Ingen av våre andre 120 markeder har klaget på kvaliteten.
Men om russerne gjør alvor av truslene om stopp i fiskeimporten, uansett hva som måtte være den egentlige årsaken, vil det bli være et betydelig tilbakeslag for en viktig kystnæring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
