Omstilling, omstilling, omstilling

Kjære kristenleder. Jeg vet at mange steder jobbes det kontinuerlig med omstilling av organisasjoner og menigheter hver eneste dag. Jeg er likevel redd vi ikke arbeider raskt nok.

Denne hel­gen er 15 or­ga­ni­sa­sjo­ner på en for­bil­led­lig måte sam­let for å heie på hver­and­re. Er­kjen­nel­sen er en­ty­dig og kunne leses her i Dagen tid­li­ge­re i uken; vi har ikke mak­tet å for­mid­le troen på Jesus til neste ge­ne­ra­sjon på en ef­fek­tiv måte.

All end­ring star­ter her: med å er­kjen­ne fak­tum. Jeg vil der­for gi både ar­ran­gø­re­ne i DAWN Norge og ikke minst me­nig­hets- og or­ga­ni­sa­sjons­le­der­ne stor hon­nør.

Frem­tids­håp

Like sterk hon­nør skal de ha for å sette nye hå­re­te mål. Pinse­ven­ne­ne vil star­te 50 nye me­nig­he­ter innen 2020. Mi­sjons­for­bun­det sat­ser på 80. NLM på 100 nye fel­les­skap. Det er sterkt å være gjest i salen og se en hel fa­mi­lie fra Kongs­berg for­tel­le hvor­dan de sam­men plan­ter og for­sø­ker å leve me­nig­het hver enes­te dag i den gamle, men nå høyte­ko­no­lo­gis­ke, gruve­byen i Buskerud. Det gir frem­tids­håp!

Like fullt, og dette skri­ver jeg uten de­talj­kunn­ska­pen skal jeg medgi: det vir­ker som om det er «noe» som hen­ger etter. I de siste fire år har jeg job­bet re­la­tivt tett på le­de­re i et spek­ter av krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner. Det jeg ob­ser­ve­rer, er føl­gen­de:

1: I mange or­ga­ni­sa­sjo­ner er kva­li­tets­kra­ve­ne la­ve­re enn det vi fin­ner i andre of­fent­li­ge eller pri­va­te virk­som­he­ter i Norge og

2: I krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner er motet eller vil­jen til å kon­fron­te­re dette om mulig la­ve­re enn i andre virk­som­he­ter.

I krist­ne virk­som­he­ter ten­de­rer vi til å se til hjer­tet. Vi vet at det er slik Gud be­døm­mer oss for vår plass i hans le­ge­me. Men vi vet også at Jesus med tyng­de for­tal­te lig­nel­sen om ta­len­te­ne. Han for­ven­ter mest mulig av­kast­ning for våre in­ves­te­rin­ger av pen­ger og tid. Og her er mage­fø­lel­sen sta­dig øken­de: her kom­mer vi ofte til kort. Og bedre: vi kan gjøre noe med det slik at vi på det or­ga­ni­sa­to­ris­ke le­ve­rer - eller bedre - for­val­ter - res­sur­se­ne bedre.

End­rings­vil­je

La meg for­sø­ke å gi noen ek­semp­ler. For få uker siden hadde jeg styre­le­der i en stør­re og tra­di­sjons­rik kris­ten or­ga­ni­sa­sjon på kon­to­ret. Ved­kom­men­de treng­te hjelp til å finne ny ge­ne­ral­sek­re­tær. Gjer­ne en yngre per­son. Er­kjen­nel­sen gjen­nom sam­ta­len er at or­ga­ni­sa­sjo­nen ikke raskt nok har for­ny­et sta­ben ELLER ar­beids­må­ten. Det kan bli kre­ven­de å finne en yngre leder som er vil­lig til å endre or­ga­ni­sa­sjo­nen, men det vil sam­ti­dig være et stort tap om flere tusen med­lem­mer og mange tiår med sterk his­to­rie ikke vi­dere­fø­res når det i høy­es­te grad er behov for å fylle or­ga­ni­sa­sjo­nens hen­sikt!

De neste ukene skal jeg like­le­des møte re­gion­le­der­ne fra hele lan­det i en stør­re kris­ten or­ga­ni­sa­sjon - også denne med en sterk his­to­rie. I mot­set­ning til i for­ri­ge ek­sem­pel er det al­le­re­de tatt stør­re grep for å til­pas­se or­ga­ni­sa­sjo­nens struk­tur og ar­beids­måte de se­ne­re år, og dette be­gyn­ner å kaste av seg i form av økte gi­ver­inn­tek­ter og stør­re ar­beids­gle­de og bedre mål­opp­nå­el­se. Hen­sik­ten med mitt besøk er å yt­ter­li­ge­re klar­gjø­re hvor­dan man kan ar­bei­de mer mål­ret­tet i det or­ga­ni­sa­to­ris­ke, uten at dette på noen måte går på be­kost­ning av å leve ut Guds rikes ver­di­er for den med­men­nes­ke­li­ge hånd­te­rin­gen.

I en stør­re or­ga­ni­sa­sjon jeg har noe inn­sikt i, sel­ges det unna et bede­hus hvert femte år for å dekke opp for drifts­un­der­skudd. Det trengs ikke sterk matte­kom­pe­tan­se for å regne ut hvor lenge man kan drive slik. Her øns­ker sty­ret ikke å flyt­te med­lems­lis­ten (som tel­ler flere tusen) fra Excel-ark til med­lems­hånd­te­rings­sys­tem. En pen­sjo­nist kan fort­set­te å opp­da­te­re med­lems­lis­ten, mener man. Sam­ti­dig kan et hundre­tall pen­sjo­nis­ter dis­po­ne­re ei­en­de­ler til flere ti­talls mil­lio­ner - noen få timer i uken. Res­ten av tiden står disse udis­po­nert. For å si det slik: det var ikke slik gründer­ne av or­ga­ni­sa­sjo­nen hadde tenkt bru­ken av disse.

Søk hjelp

Min opp­ford­ring er der­for til deg som sit­ter med mak­ten i krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ner: søk hjelp til å for­val­te og om­struk­tu­re­re virk­som­he­ten på best mulig og ras­kest mulig måte. Skynd deg gjer­ne lang­somt, men skynd deg. Våg å kalle en spade for en spade: det er vondt å miste kon­trol­len. Ha ett mål for øye: å utbre Guds rike. Det vil i prak­sis si gjen­nom fo­ku­sert evan­ge­li­se­ren­de/mi­sjons - eller me­nig­hets­byg­ging. Eller gjen­nom sam­funns­byg­gen­de til­tak.

Som regel betyr det å se på or­ga­ni­sa­sjo­nens opp­rin­ne­li­ge hen­sikt, men at det tro­lig kom­mer til å ha en helt annen form enn det du ten­ker er lurt. Våg å slip­pe nye kref­ter til. Om disse ikke fin­nes i egen or­ga­ni­sa­sjon; over­lat ka­pi­tal til andre med pas­sen­de eller nær­lig­gen­de for­mål. Tær ikke på ka­pi­ta­len til den ikke len­ger fin­nes - da etter­la­ter vi svært lite til våre barn og barne­barn når de skal ta over job­ben vi i så fall ikke har gjort godt nok.