Norge: Usikker fremtid?

«La oss aldri glemme» er viktige ord som minner oss om andre verdenskrig da Norge var okkupert av fremmede makter. Modige soldater, og landsmenn, kjempet for fedrelandet i de fem årene krigen varte, og vann! Det er et ufattelig mot og kampvilje som ligger bak den enestående innsatsen som ble gjort.

Dessverre så holder vi på å glemme. Generasjonene etter krigsheltene har ikke opplevd krigen, og dess lenger tid det går, jo fjernere blir det. Sånn er det, og i skissen til ny læreplan vises dette siden andre verdenskrig er foreslått tatt bort.

Det som ser ut for å være tanken i planleggingen fremover er, «Fred, fred, ingen fare». Og slik blir det også vurdert, at det er ingen umiddelbar fare. Det kan vi også forstå siden Forsvaret er nedbygd til det «forsvarsløse». Løfter en blikket litt opp slik at en ser fremover, så er situasjonen en helt annen.

Det er respektløst at den kampen som ble kjempet i krigsårene, og freden som ble vunnet, ikke tillegges altfor stor verdi lenger. Dessverre!! Norge avstår suverenitet, og gis bort bit for bit. Arvesølvet vårt, fornybar ren energi, ble gitt til EUs energibyrå ACER. Norge knyttet seg til EUs finanstilsyn. Nå står migrasjonsavtalen for tur. Selv om «hele» Norge er imot, og flere og flere land trekker seg, står Erna på sitt. Denne avtalen er farlig for Norge, for Norge har ikke kapasitet, eller råd til dette. Her åpnes det opp for å ta imot migranter, og det er over 20 ganger brukt ordet: forplikter.

Det har vært mange innlegg og artikler, i tillegg til diskusjoner, men det er et viktig moment jeg savner, som jeg ikke har hørt/sett noe til. Det er matvaresituasjonen. Pr. i dag er selvforsyningsgraden 38%. Ifølge SSB sine prognoser blir vi 5,7 mill innbyggere i 2040, fra drøyt 5,3 mill i dag.

Samtidig som folketallet øker, så omdisponeres matjord i stor skala. Slik blir det et større misforhold mellom jordbruksarealet til å dyrke mat på, og folketallet. Fremtiden er mer enn usikker fordi det legges opp til kornimport på 0,9 og 1,3 mill tonn/år med nevnte befolkningsøkning. Der er vi avhengige av åpne grenser for import, men det er usikkert med klimaendring og behovet for korn i landene vi importerer fra.

Derfor vil det konservative Partiet De Kristne (PDK), fordi PDK tenker fremover, redusere omdisponering av matjord i en mye større skala enn det det er lagt opp til i dag. Videre vil PDK sikre landegrensene mot ulovlig innvandring, slik at vi kan ha kontroll på hvem som kommer inn. PDK vil også øke Forsvarsbudsjettet til 2% av BNP, samt øke bevilgningene til Politiet. PDK vil også gjeninnføre ordningen med kornlager; både så – og matkorn. Det bør være korn på lager til et års forbruk.

Dette tatt i betrakting blir det gitt migranter falske forhåpninger på sikt. Fordi vi klarer ikke å opprettholde den velferden vi nyter i dag. Det forstår vi når det antas at hver innbygger må betale 10 000 kr mer i skatt pr. år i 2025 (SSB), som blir kr. 40 000 pr år for en familie på fire personer. Vi klarer heller ikke å produsere, eller skaffe, nok mat om landene vi handler med stopper eksporten av korn.

Da vil Norge ende opp i krise, og matmangel vet vi fører til farlige tilstander.

Kanskje jeg ser mørkt på det, og overdriver. Ja, det er ikke godt å vite! Uansett er det viktig å være føre var. Det er for sent om det har skjedd.

PDK vil hjelpe folket i nærområdene slik at de slipper å flykte. Midlene må kanaliseres gjennom lokale hjelpeorganisasjoner som er dyktige på dette, og kjenner til forholdene og behovene. Da kan det bygges opp ny infrastruktur. Viktig er det også at de svakeste, fattigste og de som av andre årsaker ikke kan migrere, kan få hjelp. Den farefulle flyktningereisen blir redusert, og flere titalls ganger flere kan få hjelp. Det er det som må være målet: å hjelpe flest mulig. Det er nestekjærlighet i praksis.

Les mer om PDK på: www.dekristne.no

Lars-Kåre Katla

Folkevalgt PDK