Naturen som Guds bok

Det er for ensidig å hevde at naturvitenskapen har en ateistisk metode. Tvert i mot bygger vestlig naturvitenskap på klassisk kristen tenkning, skriver Espen Ottosen.

«La oss ikke gå ut over det som er skre­vet», opp­ford­rer Per Ber­ge­ne Holm i Dagen 30/4. Jeg stil­ler meg nor­malt bak en slik opp­ford­ring.

Men den opp­le­ves noe mal­plas­sert når te­ma­et er for­hol­det mel­lom Bi­be­len og na­tur­vi­ten­ska­pen. For na­tu­ren lærer oss mye som Bi­be­len ikke sier noe om.

Bi­be­len er vår øvers­te auto­ri­tet. Den viser oss hva vi skal tro og hvor­dan vi skal leve. Men den sier in­gen­ting om gener og mu­ta­sjo­ner, om svar­te hull eller ly­sets has­tig­het.

Hvis na­tu­ren er skapt av Gud - og vit­ner om hans stor­het - blir det upro­ble­ma­tisk å til­eg­ne seg na­tur­vi­ten­ska­pe­lig kunn­skap. Klas­sisk kris­ten teo­lo­gi fast­hol­der at Gud åpen­ba­rer seg både i Skrif­ten og i na­tu­ren. Slik blir også na­tu­ren Guds bok.

Andreas Årik­stad på­står i Dagen 5/5 at jeg mener at teo­lo­ger bare kan «re­la­te­re sin teo­lo­gi til na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge spørs­mål der­som de an­er­kjen­ner det vi­ten­skaps­pa­ra­dig­me som det rå­den­de».

Dette stem­mer ikke. Der­imot mener jeg at krist­ne som bru­ker na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge ar­gu­men­ter for å av­vise an­er­kjent kunn­skap bør ha so­li­de kunn­ska­per om hvor­for fag­folk mener det de mener.

Krist­ne må kunne be­nyt­te annen type kunn­skap enn den Bi­be­len gir når tema ikke er lære og liv. Pau­lus an­be­fa­ler at Ti­mo­teus drik­ker litt vin for sin mage (1 Tim 5,23).

Men mener noen at en kris­ten lege går «ut­over det som er skre­vet» ved å an­be­fa­le en annen type be­hand­ling for en pa­si­ent med mage­smer­ter? Jeg tvi­ler. Vi stil­ler ikke der­med spørs­mål ved auto­ri­te­ten til Pau­lus, men ten­ker at bre­ve­ne hans ikke er ment som medi­sinsk vei­led­ning.

På samme måte er 1. Mose­bok hel­ler ikke er ment som vei­led­ning for na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fors­ke­re. Årik­stad hev­der at når det er «uoveren­stem­mel­se mel­lom Bi­be­lens like­frem­me ord og en vi­ten­ska­pe­lig teori» må vi sette Bi­be­len øverst. Vir­ke­lig?

En like­frem les­ning av Josva 10,13 for­tel­ler oss vel ikke at jor­den går rundt solen?

Min hold­ning er at hvis vi vil finne ut hvor­dan na­tu­ren fun­ge­rer, så stu­de­rer vi na­tu­ren. Da får vi vite hvor­dan Gud har skapt. Vi går ikke til Bi­be­len for å få fatt i opp­da­ter­te na­tur­vi­ten­skap­li­ge sann­he­ter.

Mange bru­ker utvil­somt evo­lu­sjons­læ­ren til støt­te for ate­is­me. Men er der­med evo­lu­sjons­læ­ren i sitt vesen ate­is­tisk? Jeg er usik­ker. Vi står over­for en teori med mange as­pek­ter.

Selv er jeg ikke eks­pert på evo­lu­sjons­bio­lo­gi, men jeg har møtt (og lest om) krist­ne eks­per­ter på na­tur­vi­ten­skap som fast­hol­der Gud som ska­per og Bi­be­len som Guds ord selv om de har til­lit til mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap.

Både Per Ber­ge­ne Holm, Axel Saxe (6/5) og Jogeir Lianes (6/5) mener at evo­lu­sjons­læ­ren stri­der mot kris­ten tro fordi all død skyl­des synde­fal­let.

Men sier bi­bel­teks­te­ne dette? Det er ikke opp­lagt at Pau­lus i Rom 5,12 hen­vi­ser til all død, som om ikke en enes­te plan­te eller inn­sekt eller bak­te­rie døde før synde­fal­let. En rekke dyk­ti­ge teo­lo­ger mener at Pau­lus taler om men­nes­kets «ån­de­lig død».

Dette skri­ver jeg langt mer om i boken «Hvor­for skri­ver ikke Gud på him­me­len?»Der viser jeg også til John Len­nox og boken «Six days that di­vi­des the world».

Iføl­ge Ber­ge­ne Holm gikk jeg «til an­grep på krist­ne som tar Skrif­ten på alvor» i mitt «Fri­spark» 12. april. Det er jeg uenig i. Mitt ønske var å opp­ford­re med­krist­ne til vel­over­veid og klok ar­gu­men­ta­sjon.

Så­pass må vi kunne gjøre i Dagen. I de­bat­ter om boken min i NRK har jeg der­imot for­svart kris­ten tro i møte med ate­is­ter.

Iføl­ge Ber­ge­ne Holm ut­gjør ung-jord-krea­sjo­nis­ter, selv om de opp­trer med noe ufor­stand, ingen fare for «troen og guds­li­vet». Sik­ker?

Jeg mener krist­ne ung­dom­mer som for ek­sem­pel star­ter med uni­ver­si­tets­stu­di­er i na­tur­fag, kan få store tros­pro­ble­mer hvis de har lært av vel­me­nen­de krist­ne le­de­re at evo­lu­sjons­læ­ren kan av­fei­es som ulo­gisk og vi­ten­ska­pe­lig uhold­bar. Svært mange opp­le­ver si­tua­sjo­nen an­ner­le­des.

Å tro på Bi­be­len som Guds ord er an­stø­te­lig. Det kom­mer vi ikke forbi. Men vi skal vokte oss fra å lage fals­ke an­støt. Det er be­kla­ge­lig hvis krist­ne føler seg for­plik­tet til å vrake an­er­kjent na­tur­vi­ten­skap­lig kunn­skap uten god grunn.

Per Ber­ge­ne Holm på­står at jeg «mo­de­rer sine ut­sagn ve­sent­lig» i inn­leg­get mitt 28/4. Det er jeg uenig i. Der­imot gjen­ga Ber­ge­ne Holm mine syns­punk­ter på en for­teg­net måte.

Det er også un­der­lig at Ber­ge­ne Holm mener at jeg «om­ta­ler den mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap og aka­de­mia så re­ser­va­sjons­løst». Som på­pekt flere gan­ger er jeg kri­tisk til evo­lu­sjons­læ­ren. I inn­leg­get 28. april skrev jeg at ingen forsk­ning er nøy­tral. Dette er også et vik­tig tema i «Hvor­for skri­ver ikke Gud på him­me­len?»

Men jeg tror ung-jord-krea­sjo­nis­ter bør være mye mer ny­an­ser­te når de om­ta­ler na­tur­vi­ten­ska­pens ut­gangs­punkt.

Det blir upre­sist å hevde at denne er «ate­is­tisk i sin me­to­de» slik Ber­ge­ne Holm gjør. Rea­li­te­ten er at vest­lig na­tur­vi­ten­skap i stor grad byg­ger på klas­sisk kris­ten tenk­ning. Ut­gangs­punk­tet er blant annet at na­tu­ren er lov­mes­sig. Det er alt annet enn ate­is­tisk.