Når kritikk ikke tåles

Når kritikk ikke tåles av et lederskap, så har det alltid gått veldig galt med makten. Da har den onde inntatt maktens sete. Når vi ser etter der den onde råder blant de kristne, så tåles etterhvert ikke ekte åndelig kritikk.

Når stormannsgalskapen er fullmoden og hovmodet størst, så vil lederen at folket skal tolke og tro at hans ord kommer fra Den Aller Høyeste og ikke skal etterprøves av rasjonell menneskelig forstand og tanke. All kritikk som rammer anses som ord fra den onde selv. Det er når galskapen når dette nivået at man kan si at skuta går utfor stupet og helt sikkert kommer til å nå klippene under med et gedigent brak.

Da Messias kom, Han som det jødiske folket i tusenvis av år hadde hørt skulle komme og som folket ventet på, så kom han som en presteskapet oppfattet som en kritiker, og Han ble regnet som en oppvigler av dem. Jesus forteller oss at det disse skriftlærde sa og lærte, det var rett og riktig. Det Mesteren advarte sine disipler mot, var å gjøre som de gjorde. For de sa det riktig, men gjorde det uriktig. De skjønte ikke at den evige Gud bare kan bli tilbedt i ånd og sannhet, og at en slik sann tilbedelse alltid bærer kjærlighetsfrukt i gjerning og sannhet for sin næste.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når det i dag oppstår slike elitiske presteskap som mener seg å forvalte den eneste rette lære og være bærere av de sanne fullmakter i ånden, skjer det samme som den gang. Da har de som først og fremst er jodisk sinnet overtatt og inntatt maktens tinder. Legg merke til hvordan lederen i slike forsamlinger får stor makt over mange og blir også gjerne ofte selv forunderlig raskt rik i denne verden!

Mange oppriktige i slike religiøse system lider svært. For det er et svært og krevende og sammensatt system som alltid lages til for å få mest mulig penger, ære og kraft ut av forsamlingens medlemmer.

Mange i slike forsamlinger som Faderen har ført frem til tro på Sønnen tørker ut åndelig og lider store sjelekvaler i sitt forhold til den evige Gud som de lengter etter. De skjønner bare ikke hvorfor og hvordan. De opplæres i å frykte ledelsen, holde kjød for sin arm og til å drive med persons-anseelse. Derfor tørker de ut i sitt åndsliv. Andre blant folket gjøres av ledernes eksempel og liv om til helvetes barn. To ganger verre enn enn det lederen selv. Snart vil også medlemmene ha den samme jordiske herligheten og luksusen som deres leder bader seg i.

De gamle idealer hvor forsakelse av rikdom og livets lyst stod som lysende påler som lovet åndelig kraft, forkastes som latterlige og gammeldagse av foreldrene, de unge og barna. På den måten er det åndelige forfallet (merk, ikke de jordiske forfallet) allerede i gang i to generasjoner og den åndelige undergangen som en forsamling i Gud blir et faktum.

I slike forsamlinger er det ofte karismatiske psykopater som til slutt klarer å tilrane seg makten. Det har vi sett gang på gang gjennom historien. Det begynner bra og ender med forførelse som fører til stor forferdelse. Akkurat som det gikk med Israel gang etter gang.

Så raskt Israel fikk en ugudelig konge, så kom frafallet blant massene. Derfor er historiene i gamle testamentet skrevet til oss. Slik at vi skal være advart og ikke ha lyst til det onde, slik som de hadde det. De som til slutt korsfestet Herlighetens Herre. De forfølger og slår alltid ihjel profetene og kaster vrak på den rettferdige. Slik var det den gangen, og slik er det i dag. For som apostelen Paulus utrykker det i Gal. 4:29: “Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.”

Det viser seg at det for mange er vanskelig og ikke minst krevende å oppdage og ikke minst erkjenne, at det er de onde arbeiderne som har tatt over makten i forsamlingen. Det er rart med det, men ofte kan ulven i fåreklær ha startet sin tilværelse i flokken som et pent lite søtt oppriktig lam. I sin vekst fra dette lille lammet og opp til ulv i fåreklær vinner de stor tillit og får gjennom list og intriger en stor tilhengerskare. Ja, for slik makt har vår sjelefiende, at han kan forvandle den beste blant oss til et djevelens barn i løpet av forbausende kort tid.

Det som du skal legge merke til når du kommer i kontakt med disse falske brødrene, de som lurer på vår frihet, den vi har i Kristus, er at de ikke tåler kritikk eller kritiske spørsmål. De vil som Paulus skriver så betegnende, at den enkelte skal være ivrige for dem. “Den iver disse andre viser for dere(de som ville være ledere), er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.” Gal. 4:17

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De falske styrer ofte massene etter en psykopatisk kollekttiv bevissthet. Denne bevisstheten har de bevisst dyrket frem til å bli den herskende atmosfære, som folket så har latt feste seg som en klo i forsamlingen. Alt dette er en frukt av at ledelsen i blant de bedratte og underkuede ofte er narsistiske sosioapater som uten skånsel har brøytet seg opp og frem og tilranet seg maktens tinder, hvor de så regjerer hemningsløst med stor list.

Paulus formaner: “ Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.” 2.Kor. 2:17.

“Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.“ 2.Kor. 4:2

Disse versene er avslørende på flere måter. Det er mange som vil gjøre penger på Guds ord. Slike er ikke Jesu Kristi oppriktige etterfølgere. Dernest ser vi at vi bør ta avstand fra alt som er skammelig og som ikke tåler fullt dagslys. Knep med og forfalskning av Guds ord hører ikke hjemme blant de oppriktige. Vi bør også alltid åpent legge sannheten frem, i det vi for Guds ansikt stiller oss selv frem for å bli kritisert og bedømt av menneskenes egne samvittigheter.

Dette jeg peker på her, er den rake motsetningen til hvordan dagens falske prester og presteskap som ikke tåler kritikk går frem. De som har tatt makten over store deler av Guds folk. De er alltid ute etter pengene og verdiene som finnes i flokken, og de bruker “Guds sak” og Guds Ord for å få tak i dem. Jakten og knepene som brukes for å få tak i pengene til “Guds sak” og virksomheten, er alltid etter Guds vilje og hjerte hevdes det. Ja, det er Gud selv som har instruert lederen i hvordan det hele skal foregå. Frukten er at ikke bare at organisasjonen blir rik, lederen blir også alltid rik selv. Men også det er selvfølgelig “Guds nåde og velsignelse” hevdes det. Og, som før, så også nå, så lures massene trill rundt. Og nåde den som måtte kritisere noe eller komme med innpåslitne spørsmål! Slike blir som regel hengt ut i det offentlige rommet i forsamlingen og stemplet som oppviglere og hatefulle, bitre motstandere av Gud selv.


Det vi skal legge merke til er at når pengene tikker inn og lokalene og luksusen blir stor, så begynner ulvene i fåreklær, å rose seg av hva de er i det utvortes og ikke i hjertet. “Se hva vi har fått til ved Guds nåde!” “Se hvordan Gud har velsignet oss med jordisk herlighet og luksus!” “Nå vil våre kritikere komme på skam, når de ser hvordan Gud lar det lykkes for oss på jordisk vis.”

Et av de fremste psykopatiske trekkene overalt hvor kollektiv psykopatisk bevissthet kommer til syne, er at kritikk ikke tåles overhodet. Vel, kan overfladisk kritikk bli godtatt som et skalkeskjul som beviser at kritikk tas imot, så lenge det fremmer lederens organisasjons maktdemonstrasjon og økonomi. Men ikke ellers. Fenomenet er lettest å avsløre når den dagen kommer da en sjel i deres midte oppreises av Gud til å peke på det som må endres for at ikke fordervelsen og undergangen skal nå og ramme hele forsamlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det underlige er at Gud ofte oppreiser det som menneskene akter ringe og uanseelig. Det er som han riktig legger en felle for alle som ser opp til det store, til nådegaver og det å få et stort navn, ære, heder og en fin stilling. Så når en liten ussel makk og fattig salves av Gud den Allmektige, så grøsser de store, stolte og rike og forkaster den lille og foraktede sine ord. Akkurat som den gang Mesteren selv kom og kritiserte den åndelige eliten, så forkastes den lille disippelen og kalles verre ting enn vår Herre.

Matt. 10:24-27 En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre; det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be’elsebul, hvor meget mere da hans husfolk! Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.

Vi som ser og forstår at smellet er uunngåelig, bør forberede en redningsaksjon. Det kan jo hende det blant de ti tusener er noen få sjeler som overlever fallet, og som vil trenge til stell og pleie i lang tid fremover. Tenke seg til, selv i den gudløse sekulære verden, så skjønner normale oppegående mennesker, at en leder og folketaler alltid må tåle å bli kritisert for det han gjør og sier.

Om jeg som kommende leder ikke frykter for og oppdager denne onde makten som gjerne vil ha meg på kroken, slik at den onde kan komme til makt, så vil jeg som det svake menneske jeg er lett gripe makten den onde ønsker å skjenke meg, for selv å utøve sin onde makt gjennom meg. De som lar seg dåre, tror gjerne de viser Gud en dyrkelse når de utstøter fra “synagogen” og slår sin kritiker i hjel.

Se for deg at Jonas Gahr Støre verbalt skulle angrepet de som hadde noe kritisk å si om hans politikk eller private disposisjoner fordi de kritiserte han, uten å ta ad-nota hva kritikken gikk ut på! Da ville vi straks skjønt at vi hadde med en maktsyk person å bestille. Han ville fått et velgerras langt større enn det han fikk ved valget i 2017.

Forbud mot kritikk har menneskene skjønt ikke går. Hver gang det å kritisere ledelsen, enten det er i et stort eller lite land, eller en stor eller liten organisasjon, blir “forbudt”, så er det et tindrende klart og tydelig tegn på at nå har diktatoriske krefter inntatt maktens korridorer. Historisk har vi sett at slikt alltid ender i ulykke og undergang. Den seg selv opphøyer, skal fornedres, advarer Mesteren oss.

Bli med i debatten!

For å kunne kommentere artikler på DagensDebatt.no - og for å kunne starte nye debatter, må du må være registrert - og innlogget - på Facebook

I tillegg må du registere deg som bruker av DagensDebatt.no. Trykk på «registrer deg» øverst til høyre på denne siden.

Her finner du de enkle debattreglene våre.

-----

TIPS OSS om saker / temaer du vil at vi i Dagen skal skrive om: redaksjonen@dagen.no

Få nyhetsbrev fra Vebjørn Selbekk:
« Hver dag sender jeg deg noen utvalgte saker og debatter som jeg mener at du bør lese! Klikk her for å melde deg på det daglige nyhetsbrevet»

-----

Ukentlig nyhetsbrev: Få noen av de viktigste nyhetssakene og debattene rett i epostkassen. Meld deg på her!

*** Prøv Dagen i 1 måned for bare 1 krone.

* Følg gjerne Dagen på Facebook