Nådebevegelsen Amazing Grace - universialisme og teologisk tåke

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg ikke skulle dele dette innlegget fra bloggen min, men så har det vært såpass stor interesse på kort tid for tema, at jeg tror at det kanskje også kan være noen her som syns det er spennende lesning.

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på denne forholdsvis lille, men voksende gruppen av mennesker og forsamlinger som kaller seg en nådebevegelse. Det hender jevnlig at jeg finner igjen sporene etter deres misforståtte teologi både her og der. Når man ser litt på videoene de selv deler og leser deres egne trosbekjennelser, så tar de ikke lang tid før man oppdager at det de forkynner er i sterk kontrast til den tro som de første kristne selv fikk overlevert fra apostlene, og også som vi senere har holdt for å være klassisk, ortodoks kristendom.

Om du kjenner til denne gjengen eller ikke, er egentlig ikke så farlig, for jeg er overbevist at vi også lærer sannheten å kjenne gjennom å avsløre løgnen og se kontrasten mellom mørke og lys. Derfor vil jeg i noen av mine skriverier framover ta for meg noe av de farligste tankene og ideene deres. I dette innlegget vil jeg trekke fram hva de selv sier om troen på nettsiden deres. (Du kan selv se dette ved å klikke her.)

Under følger et par av deres bekjennelser, eller erklæringer om du vil, etterfulgt av noen kommentarer fra meg. Den første dreier seg om frelsen.

* Vi tror på en barmhjertig og kjærlighetsfull Gud. En Gud som ikke dømmer noen, fordi Gud ER kjærlighet. Konsekvensen av Adams synd var fordømmelse og død. Mennesket gikk bort fra Gud, men Jesus tok bort konsekvensen av Adams og alle menneskers synd da han døde på korset, slik at hele menneskeheten igjen kunne komme hjem til vår himmelske Far og bli gjenforenet i Guds familie.

For det første, som en detalj kanskje, kan vi se at de ikke er så nøye på sine teologiske utforminger. Mennesket gikk ikke bort fra Gud, men de forbrøt seg mot Guds bud og Gud selv dømte synden i dem ved å forvise dem fra hagen. Slik kom synden inn i verden ved den første Adam og smittet hele menneskeslekten. Jesus tok ikke bare konsekvensene av synden på seg, slik som sykdom og sorg, men Han tok selve straffen. Han ble slått av Gud for våre misgjerninger, sier profeten Jesajas. Vi som tror blir altså ikke slått for våre misgjerninger, noe som vi fortjente, for det var En som ble slått for oss, En som ikke fortjente det. Men det er noe langt mer alvorlig enn ullen og uklare teologiske formuleringer som ligger i denne bekjennelsen.

Dette er den klassiske vranglæren kalt universialisme. Det betyr at man mener at Gud ikke kan eller vil eller må dømme menneskene for deres synd, siden Jesus jo har sonet alle synder for oss. Denne vranglæren har opp igjennom historien blitt avvist gang på gang. Den er direkte i strid med hva Jesus selv sier om livet etter dette livet. Fra start til slutt finner vi at mennesket hoper seg opp gjeld ovenfor Gud gjennom sin synd, og at dette må vi betale for i livet etter døden. Bibelen kaller dagen dette skjer for dommens dag og sier at vi alle skal inn for Kristi domstol og dømmes for alt smått og stort vi har gjort i dette livet. Denne dommen er evig.

* Vi tror på Jesus Kristus som Gud og vår Herre. Jesus er det synlige bildet av Guds vesen. Jesus viste oss hvem Gud Faderen er. Jesus er Guds Ord som ble synlig for alle mennesker å se. Guds tanker for menneskene blir åpenbart gjennom en Jesus som viste barmhjertighet mot syndere. Jesus kom med nådens realitet (Nåde og sannhet).

Ja, apostelen Johannes beskriver Jesus som Guds Ord. Jesus er oppfyller loven og profetene, Han som alle de gamle skriftene peker fram mot. Men det man ofte gjør er å si at derfor, om noe i Det gamle testamentet strider med hvem Jesus var, så må vi forkaste dette. Dette henger igjen sammen med det ovennevnte. Man tenker at siden Gud er kjærlighet og Jesus viser oss dette ved å dø for våre synder (so far so good), så kan ikke den Gud vi leser om i GT som bringer dom over synd og ondskap, være den samme. Og vips, så har man selv definert hva man er villig å akseptere som en kjærlig Gud, framfor å la Bibelen få definere og lære oss.

Man skaper seg egentlig to kanon (de utvalgte, aksepterte hellige tekster). En kanon-light for GT og det egentlige kanon som er å finne i NT. Denne tanken har dessverre influert mange kristne og kirker i dag. Men Jesus, gjennom Sitt liv og oppfyllelse av loven, viser oss at Han anså også GT for å være fullt ut Guds Ord til punkt og prikke (ref. ikke en tøddel av loven skal forgå - Matt 5.18). Jeg kommer mer tilbake til akkurat dette punktet i neste innlegg (tror jeg).

Hele deres troserklæring er utformet så det ligner på evangelikal, pentakostal kristendom, men i realiteten er det som forkynnes så langt derfra du kan komme. I stedet er det fullt av kjente fraser og uklarheter, neste uten referanser til Bibelen. Dette er dessverre ofte (ikke alltid) et kjennetegn på bevegelser og menigheter som enten ikke kjenner Bibelen særlig godt (og derfor ikke vet hvordan de skal formulere noe robust og varig), og/eller de ønsker å formulere seg så de kan bruke det til hva de vil (de ønsker ikke noen stram, teologisk avgrensning).

I neste innlegg vil jeg vise akkurat dette med eksempler fra deres egne videoer og undervisning. Dette er en bevegelse som dessverre har mye “nåde” og lite sannhet.