SEND INN INNLEGG
Misforståelsen av begrepet evighet
Del
Den overraskende konklusjonen er at Bibelen ikke snakker om en evighet før skapelsen av vår verden, eller en framtidig evighet etter skapelsen av den nye himmel og jord - «evighetene» ligger imellom.

Stian Kilde Aare­brot rei­ser spørs­mål om for­ta­pel­ses­læ­ren i Dagen 18. juni og 21. juni. Fin­nes der noe vans­ke­li­ge­re i Bi­be­len? De fles­te for­tren­ger spørs­må­let. Per­son­lig har jeg valgt å gå inn i det, med en mo­ti­ve­ren­de for­nem­mel­se av at noe ikke stem­mer. Bi­be­len er ut­ford­ren­de å for­stå her, fordi vi er for­met av mis­for­stå­el­ser som ved­li­ke­hol­des av bi­bel­over­set­tel­ser og teo­lo­gi. Se bare:

Aion er det gres­ke ordet i NT som over­set­tes med evig­het. Det spe­si­el­le er at det også over­set­tes med tids­al­der, tid(er), gam­mel tid og ver­den. Bi­be­len bru­ker fak­tisk ikke et eget ord for «evig­het» (unn­tatt aidios, to gan­ger). Hvor­dan skil­les da mel­lom tid og evig­het, når Bi­be­len over­set­tes?

I Jud 25 står (NB88): «Ham til­hø­rer her­lig­het, stor­het, styr­ke og makt før all tid og nå og i all evig­het». En­hver som har en gresk in­ter­li­ne­ær, kan se at de to til­fel­le­ne av aion over­set­tes med to ulike ord, tid og evig­het, i ett og samme vers! Om over­set­ter­ne hadde holdt seg kon­se­kvent til at aion = evig­het, ville ordet lyde: «Ham til­hø­rer … makt før all evig­het og nå og i all evig­het». Men før all evig­het låter som en umu­lig­het, så det ene byt­tes ut med tid, men ikke det andre. Hm.

Og der er mer. 1. Kor 2:7 taler om «Guds vis­dom den skjul­te, som Gud fra evig­het av har forut be­stemt til vår her­lig­het». På gresk står det pro ton aio­non, som di­rek­te over­satt blir før evig­he­te­ne! Igjen, dette går ikke an med vår for­stå­el­se av evig­het, så da blir før til fra, og fra evig­he­te­ne til evig­het. Vi vil finne lig­nen­de ting i Tit 1:2 og Rom 16:25 med flere. Går vi til GT fin­ner vi det samme. I Pred 8:23 står «fra evig­het er jeg (vis­dom­men) blitt inn­satt, fra be­gyn­nel­sen, før jor­den var til». Sep­tua­gin­ta (LXX) er en før­kris­ten over­set­tel­se av he­bra­isk GT til gresk, og ut­tryk­ker dette med pro ton aio­nos, før evig­he­ten, om vi skal fast­hol­de at aion = evig­het.

Hva er fei­len her? Fei­len er at aion ikke betyr evig­het, men tids­al­der (eng. age). Vi ser i disse ek­semp­le­ne at byt­tes evig­het ut med tids­al­der, blir alt for­ståe­lig. Før evig­he­te­ne går ikke, men før tids­ald­re­ne er for­ståe­lig.

Ser vi så frem­over i tid, fin­ner vi nye ting å und­res over. Matt 28:20 sier at «…jeg (Jesus) er med dere alle dager inn­til ver­dens ende». Ordet for ver­den er her aion. Skul­le vi fast­hol­de at aion = evig­het, ville her stå at Jesus er med oss inn­til evig­he­tens ende. Igjen en umu­lig­het. I 1.Kor 10:11 står om det som er skre­vet til for­ma­ning for oss, til hvem de siste tider er kom­met. Her kom­mer tider fra aion i fler­tall. Om vi be­hol­der aion = evig­het, står her på gresk bok­stav­lig: til hvem en­de­ne på evig­he­te­ne er kom­met (ta tele ton aio­non). Igjen, bru­kes aion = tids­al­der, blir dette mer for­ståe­lig. Tids­ald­re­nes ender er kom­met nær. Tids­ald­re­ne, «evig­he­te­ne», har ende, som de har be­gyn­nel­se.

Jesus er med oss inn­til denne tids­al­ders ende. Når Ef 2:7 snak­ker om at Gud skal vise sin nådes rik­dom mot oss i de kom­men­de tider, så er det de kom­men­de tids­ald­re (aion) som om­ta­les. Vår «evig­het» og him­mel be­gyn­ner i neste tids­al­der når Guds rike frem­står.

Gud hadde en hen­sikt med tids­ald­re­ne som han full­før­te i Kris­tus, Ef 3:11. Dette er dess­ver­re også skjult i over­set­tel­sen. Den over­ras­ken­de kon­klu­sjo­nen er at Bi­be­len ikke snak­ker om en evig­het før ska­pel­sen av vår ver­den, eller en fram­ti­dig evig­het etter ska­pel­sen av den nye him­mel og jord - «evig­he­te­ne» lig­ger imel­lom. Det vil si, den taler om tids­ald­re­ne in­nen­for denne ver­dens per­spek­tiv, og der­etter, det ny­skap­te uni­vers.

Hva så m ed ut­tryk­ket i Åp 20:10, hvor det står om Dje­ve­len som skal pines dag og natt i all evig­het (dag og natt, se 1.Mos 8:22)? Det over­ras­ken­de er at GT bru­ker samme gres­ke ut­trykk i LXX om denne ver­dens va­rig­het. Sal 104:5 sier at jor­den skal ikke rok­kes i all evig­het. Men vi vet at jord og him­mel skal forgå, før det nye uni­vers ska­pes. Det vil si at ut­tryk­ket i all evig­het må for­stås som inn­til siste tids­al­der. Skal Bi­be­len henge sam­men her, må da opp­gjø­ret med det onde opp­hø­re ved denne ver­dens ende. Mer ut­fyl­len­de be­grun­nel­se kan leses på opp­si­den.net