SEND INN INNLEGG
Mindfulness og hvilen i Gud
Del
En kristen gjør klokt i å være kritisk når en blir konfrontert med østlig inspirerte religiøse impulser, skriver Dagen på lederplass.

«Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Denne omkring 1600 år gamle setningen tilhører kirkefaderen Augustin av Hippo.

Og den beskriver presist hvordan mennesket er skrudd sammen. Gudslengselen kan være mer eller mindre erkjent, mennesket er likevel skapt til fellesskap med sin Skaper.

Dypest sett er dette også det kristne svaret på den ikke alltid like reflekterte importen av østlig inspirerte øvelser innen blant annet yoga og mindfulness.

Vi kan søke indre fred hvor vi måtte ønske, men det endelige svaret på spørsmålet finner vi kun hos Gud.

Vi befinner oss i en kulturell overgangsperiode, hvor nøytralitet og relativisering er viktige begreper. Det fører iblant til at viljen til å vurdere impulsene synes mer eller mindre fraværende.

Det er et faktum at vi i større grad enn før kommer i kontakt med elementer fra andre religioner. Derfor har vi i flere reportasjer i det siste satt søkelyset på mindfulness, senest i Velsignet Helg lørdag.

Mindfulness er antakelig fortsatt å betrakte som et fremmedord for mange, men trenden brer seg altså raskt rundt i den vestlige verden. Den treffer et av vår tids mest omtalte problemer, nemlig behovet for ro i en stresset hverdag.

«Oppmerksomt nærvær» er en norsk betegnelse på mindfulness. I seg selv har dette mye godt ved seg. Mange kan kjenne seg igjen i et ønske om å puste litt roligere, å få anledning til å samle tankene, eller til å tenke litt lengre enn til neste øyeblikk.

En kristen gjør klokt i å være kritisk når en blir konfrontert med østlig inspirerte religiøse impulser. Og det kan være fristende å fastslå kategorisk at man ikke kan skille religiøse uttrykk fra den religionen de har sin opprinnelse i.

Et slikt resonnement har mye for seg. Vi skal likevel ikke underslå at østlig inspirasjon også hos oss i vest kan bidra til å belyse sider ved Guds skaperverk som vi selv ikke har oppdaget, eller som vi har undervurdert.

Svaret er derfor ikke å avvise alle slike impulser uten vurdering, men å skille mellom fakta og fordommer og opprettholde en åndelig bevissthet med utgangspunkt i Guds ord.

Fra et kristent ståsted er det umulig å se bort fra at det finnes en åndelig realitet utover det vi kan se og høre rundt oss. I denne erkjennelsen ligger det også at det finnes både gode og onde åndskrefter. Og endelig må vi fastholde at de åndelige krefter som drar oss bort fra Kristus, ikke er gode.

Når mindfulness har sin opprinnelse i buddhistisk religiøs praksis, kan vi ikke forholde oss likegyldig til dette. Det betyr ikke at alle sider ved mindfulness må forkastes, snarere kan vi på flere områder hente inspirasjon til sunnere liv. Men i stedet for å søke etter ro og fred i oss selv, skulle vi hel- ler søke til fredens evige kilder hos Gud.

Nyreligiøse retninger kan aldri bli annet enn surrogater forsøksvise erstatninger i stedet for hvilen hos Skaperen. I stedet for å føre oss til Gud, kan de førs oss bort fra Gud.

Slike erstatninger må aldri få ta Guds plass. Vi gjør klokt i å ville lære av andre, men kan frimodig holde fast ved at mennesket aller mest trenger å finne fred hos Gud.

meninger,religiøs,gud,meditasjon,innenriks,kristenliv,tro,leder,åndelige krefter,impulser,mindfulness