Livet i skyttergravene

Det kan oppleves som svært vanskelig når man angripes fra ulike sider som på hver sin måte misforstår eller feilrepresenterer ens standpunkt. Det er ofte også da en vet at en er på rett spor, skriver Shoaib Sultan.

Diskusjoner tar til tider helt av på sosiale medier, og saklighetsnivået er ikke alltid det høyeste.

Vi ser økende grad av trusler mot mennesker som er tydelige i samfunnsdebatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg har selv opplevd å bli skjelt ut som både jødehater, jødisk lakei, jøde, homofil, homohater, islamist og frafallen fra islam. Ofte i samme diskusjonsforum og til og med i samme tråd.

Jeg tenkte å fortelle noen historier om dette. Men bare for å ha klargjort et poeng, denne typen språkbruk kom faktisk ikke med sosiale medier.

Mange synes å tro det, fordi sosiale medier gjør slike holdninger mer synlige. Det blir ofte også påstått at jødehatet har kommet på nytt i Norge med muslimsk innvandring. Det er også feilaktig, selv om en del muslimer nok helt klart er antisemittiske også.

Første gang jeg hørte «jøde» brukt som skjellsord var mot slutten av 80 tallet da jeg gikk på ungdomsskolen.

Jeg var eneste muslim på skolen, akkurat det var ikke så viktig på den tiden, viktigere var det nok at jeg var den eneste med en annen etnisk bakgrunn og en hudfarve som var noe mørkere.

Det var altså ikke meg, muslimen, som syntes «jævla jøde» var en passende måte å adressere en man ikke likte på, snarere tvert imot. Det vil si at «jøden» i dette tilfelle, det var meg.

Vi hadde i klassen nettopp lest ferdig Anne Franks dagbok, og en i klassen som ikke likte meg syntes at det var en passende fornærmelse, litt uvisst hvordan han kom frem til det, og at det passet til meg. Dette, sammen med «dere skulle alle vært gasset».

Oppvokst i et religiøst muslimsk hjem forstod jeg faktisk ikke fornærmelsen som den var ment og bare avviste vedkommende som en som ikke engang forstod at dette var to ulike religioner. Men i dag undres jeg jo over hvilke holdninger han hadde fått med seg og hvor og hva han hadde lært som gjorde at han syntes at jøde var en fornærmelse og skjellsord han kunne, og burde, bruke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det var kommentarfeltene på sosiale medier som facebook jeg snakket om.

Her har det vært litt interessant i diskusjoner om alt fra staten Israel til den jødiske minoriteten at forsøk på en balansert tilnærming avføder personangrep om at man er alt fra kjøpt og betalt av en jødisk lobby og er en jødisk lakei, til anklager om å være en innbitt jødehater. Som sagt, det har hendt at begge type anklager kommer i samme tråd også.

Jeg har også blitt anklaget for å hate homofile, samtidig som enkelte muslimske ekstremister anklager meg for å være for homovennlig eller i fra enkelte at jeg faktisk må være homofil, fordi de opplever meg som for positiv til homofiles rettigheter.

For de fleste av disse som kommer med slike anklager er det trolig vikarierende motiver, og et ønske om å deskreditere.

Men det er igjen faktisk ikke første gang slike påstander har kommet. Jeg husker faktisk å bli stemplet som homofil av enkelte på skolen i ungdommen fordi jeg da ikke fløy etter jentene hele tiden.

Var man ikke i hormonenes vold i ungdomsalderen så måtte det være noe galt med en, og det verste enkelte i klassen kunne komme på var altså at man var homofil. Nå skal det sies at en av mine beste venner der trolig var homofil, hvilket sikkert ikke hjalp. «Trolig» fordi jeg aldri har spurt ham, det var aldri viktig!

Igjen, jeg var den eneste med muslimsk bakgrunn på denne skolen.

Poenget mitt med disse historiene er ikke at muslimer ikke kan bedrive hatspredning mot homofile og jøder, men å poengtere at disse tingene finnes i samfunnet vårt for øvrig også.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi løser dem ikke ved å benekte denne sannheten. Den beste måten å bekjempe slike tendenser i den muslimske befolkningen er faktisk å bekjempe dem i den generelle befolkningen.

Jeg har for øvrig, sammen med mange andre muslimske venner, blitt stemplet som vantro av en rekke ekstremister.

Ubehagelige meldinger fra disse fyller til tider opp innboksen. Samtidig har man sinte meldinger fra de som hater muslimer som bedyrer at jeg er en muslimsk ekstremist.

Dette er dog noe annerledes enn de to foregående eksemplene. Her handler det ikke nødvendigvis bare om at man bruker slike karakteristikker om den som ikke er helt enig med en selv.

En god venn forklarte det slik, «du irriterer dem fordi du demonstrerer og viser at det hatefulle synet de har på verden, og på alle som ikke er enige med dem, ikke stemmer. De blir sinte fordi du utfordrer det de står for ved å ikke være slik de mener at folk som er uenige med dem skal være.»

Jeg tviler jo på om alle de som vrir og vrenger på hva jeg skulle mene om homofile og jøder egentlig er genuint opptatt av det, eller om de vil endre mening om de faktisk forstår hva jeg sier og står for.

Jeg er imidlertid ganske sikker på at jeg ønsker å fortsette å motarbeide det negative bildet ekstreme krefter har av verden. Hvis det irriterer disse miljøene, så lever jeg egentlig ganske godt med det.

Dette innlegget ble første gang trykket i avisen Dagen lørdag 22. mars 2014, under den faste spalten Frispark.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Shoaib Mohammed Sultan

Shoaib M. Sultan (40) er en organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker for Miljøpartiet De Grønne.

Rådgiver i Antirasistisk Senter.

Sultan var ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007-2010.

Sultan sitter i det regjeringsoppnevnte religionpolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett.

I 2013 var Sultan leder av 17. mai-komiteen i Oslo.

Les også
Et nattverdbilde til besværShoaib Mohammed Sultan
Les også
Håper han kan bygge en bro av forståelseShoaib Mohammed Sultan
Les også
Samfunnsfiendene
Les også
- Norske barn og unge mobber mest på nett
Les også
Oppfordrer folk til å bruke kors som profilbilde på FacebookKorsforbud i NRK
Les også
Nonne fikk The Voice-dommere til å gråte og juble
Les også
- Han er ikke lenger min sønn