La oss be!

«Mitt standpunkt i denne saken er altså at jeg står sammen med bispemøtets mindretall i deres teologiske begrunnelse for ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne. Men samtidig kan jeg ikke avvise homofile som ønsker å være en del av den kristne kirke.»

Jon Kval­bein, ditt inn­legg i Dagen 8. ja­nu­ar for­tje­ner en kom­men­tar.

Du tar ut­gangs­punkt i 1. Tim 2,1-4 hvor vi ut­ford­res til «å bære fram bøn­ner og på­kal­lel­ser, for­bøn­ner og takk for alle men­nes­ker».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så langt er vi enige. Ja, livet og årene har vel i grun­nen vist oss at vi er enige om svært mye av det av­gjø­ren­de vik­ti­ge ved den krist­ne tro. Jeg antar at det er grun­nen til at du skri­ver som du gjør i for­bin­del­se med at kan­di­da­te­ne til Tuns­berg øns­ker å be for ho­mo­fi­le:

« Spe­si­elt skuf­fen­de var det å lese at Per Arne Dahl går inn for dette».

Du skri­ver, med hen­vis­ning til 1.Tim at det ikke fin­nes unn­tak fra opp­ford­rin­gen om å be. «Også ho­mo­fi­le er in­klu­dert.» « Men hvor­dan bør en bønn for et ho­mo­filt par lyde for at den skal være i sam­svar med Guds vilje?» spør du. Og du sva­rer selv: «En bønn for et ho­mo­filt par må frem­for alt være at de ved Guds hjelp er­kjen­ner sin synd, om­ven­der seg og opp­gir sin sam­livs­form».

For meg er bønn først og fremst en øvel­se i å over­gi til Gud alt vårt, både det vi er takk­nem­li­ge for og det vi stre­ver med. Hvis jeg skul­le vente med å be til jeg eller andre har alt på stell og at alle våre bøn­ner er 100 pro­sent iden­tisk med Guds vilje, ville det blitt dår­lig stell.

For meg er ikke bønn å tvin­ge andre eller å for­sø­ke å di­ri­ge­re Gud. Bønn er hel­ler ikke men­nes­kets inn­bit­te for­søk på å pro­mo­te­re egne me­nin­ger inn i and­res si­tua­sjon. Bønn er ikke å drive lære­tukt på meg selv og andre. Bønn er sna­re­re å over­gi alt vårt til Gud og å øve oss på å åpne opp for Jesu vilje i livet.

Etter det jeg kjen­ner til prak­ti­se­rer vi ikke kirke­tukt med ute­sten­gel­se fra natt­verd­bor­det ver­ken i vår kirke, i de fri­vil­li­ge krist­ne or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne eller i de fles­te fri­kir­ke­li­ge me­nig­he­ter. Det er meg ukjent at man for ek­sem­pel av­vi­ser sam­bo­ere, gjen­gif­te og bor­ger­lig gifte like­kjøn­ne­de som øns­ker å ta imot Jesu le­ge­me og blod i ram­men av det krist­ne fel­les­skap. Skal det være an­ner­le­des med for­bønn?

Din ar­tik­kel i Dagen tol­ker jeg som om­sorg for Den nors­ke kirke og som om­sorg for meg som prest i denne kir­ken.

Som prest i mange år har jeg for­søkt å ha to tan­ker for min tje­nes­te. For det førs­te å for­hol­de meg til ak­tu­el­le saker i lys av Bi­be­len og den krist­ne etikk. I de aller fles­te av disse spørs­må­le­ne vil du og jeg være enige.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sam­ti­dig har jeg hatt som kjøre­re­gel at jeg som prest all­tid har vært vil­lig til å be for alle, også for de jeg er ueni­ge med. Det betyr at jeg har bedt for sam­bo­ere, gjen­gif­te, ja for ho­mo­fi­le og over­gitt deres liv til Gud i tro, med håp og med kjær­lig­het.

Det betyr ikke at jeg i en­hver si­tua­sjon har vært enig med dem i deres valg. Men jeg har aldri sagt nei til å be når jeg er blitt spurt.

Den krist­ne me­nig­het på jord vil aldri bli en for­sam­ling av kvist­frie og hel­støp­te. Klin­ten og hve­ten får vokse sam­men inn­til Her­rens dag. Vi får øve oss på å tåle fel­les­ska­pet av de ufull­kom­ne, og så får Han, den enes­te rett­fer­di­ge dom­mer, en dag stil­le oss til an­svar.

Mitt stand­punkt i denne saken er altså at jeg står sam­men med bispe­mø­tets mindre­tall i deres teo­lo­gis­ke be­grun­nel­se for ek­te­ska­pet som en ord­ning mel­lom mann og kvin­ne. Men sam­ti­dig kan jeg ikke av­vise ho­mo­fi­le som øns­ker å være en del av den krist­ne kirke.

Po­en­get for meg er ikke å figh­te for en fiks fer­dig li­tur­gi for vel­sig­nel­se av like­kjøn­ne­des bor­ger­li­ge inn­gåt­te ek­te­skap, men sna­re­re å legge til rette for en bønn for sam­liv som gir en for­ut­sig­bar­het for de det gjel­der hva enten det er like­kjøn­ne­de, fra­skil­te eller for den saks skyld sam­bo­ere.

Det er kre­ven­de å leve i spen­nin­gen mel­lom tro­skap mot Gud og yd­myk­het over­for det kjem­pen­de men­nes­ke. Men det var denne veien Jesus in­vi­ter­te oss til å følge etter.

Og hvem er vi til å av­vise Pau­lus sin opp­ford­ring om å be for alle?

Per Arne Dahl

prest og bispekandidat

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Hva skal forbønnen inneholde?Jon Kvalbein
Les også
Samtlige bispekandidater vil be for homofile par
Les også
Alternativ bispekandidat ønsker ikke homoliturgiBispenominasjon i Tunsberg
Les også
Prestene sier ja til å vie homofile
Les også
Åtte av tolv biskoper vil vie homofile
Les også
Prester flykter fra fagforeningVigsel for likekjønnede par