SEND INN INNLEGG
Kirkelig anarki
Del
Bis­ko­per skal verne kir­ken, ikke styre den inn i et kir­ke­lig anar­ki, skriver Dagen på lederplass.

Som vi for­tal­te i Dagen tirsdag, står nå den ene kir­ke­lig an­sat­te etter den andre frem med mel­din­ger om at de vil hand­le på tvers av Kirke­møte­ved­ta­ket om ho­mo­fil vig­sel som ble gjort i Kris­tian­sand.

En av dem er sogne­pres­ten i Svol­vær, Nils Riedl, som vars­ler at han kom­mer til å vie ho­mo­fi­le uan­sett hva Kirke­mø­tet har sagt.

At Riedl og andre vel­ger å gjøre seg til ho­moak­ti­vis­ter i preste­klær er kan­skje ikke så over­ras­ken­de. Mer var det mu­li­gens ikke å vente fra det hol­det.

Men at det også blant kir­kens frems­te menn og kvin­ner i bispe­kol­le­gi­et, fin­nes flere som vil bidra til et slags kir­ke­lig anar­ki i denne saken, var kan­skje noe mer over­ras­ken­de.

Bis­kop Tor B. Jør­gen­sen i Sør-Hå­lo­ga­land vel­ger fak­tisk å se helt bort fra den av­vis­nin­gen av vig­sel av ho­mo­fi­le som et fler­tall på Kirke­mø­tet stil­te seg bak.

Jør­gen­sen pre­sen­te­rer i ste­det sin egen helt pri­va­te og al­ter­na­ti­ve tolk­ning av det som skjed­de i Kris­tian­sand. Han skri­ver på sin egen Face­bo­ok-side at det nå er skapt «et fri­he­tens rom for en an­er­kjen­nel­se av ho­mo­filt sam­liv».

Men det er jo nett­opp det det ikke er. Bis­kop Jør­gen­sen må for vår del gjer­ne be­dri­ve vir­ke­lig­hets­flukt på sin per­son­li­ge nett­side. Det er jo ikke et ukjent fe­no­men på Face­bo­ok, det.

Fak­tum i saken er og blir li­ke­vel det dia­met­ralt mot­sat­te av det han hev­der. Kirke­mø­tet har sagt nei både til vig­sel og for­bønns­hand­lin­ger for ho­mo­fi­le par. Det burde Jør­gen­sen nor­malt sett ha fått med seg. Ikke bare var han til stede på kirke­mø­tet. Han var til og med saks­ord­fø­rer for ek­te­skaps­sa­ken.

Den av­trop­pen­de bis­ko­pen i Tuns­berg, Laila Riks­aasen Dahl, går enda len­ger i sin mildt sagt krea­ti­ve tolk­ning av Kirke­mø­tets votum. Hun har sendt brev til pres­te­ne i sitt bispe­døm­me der hun like godt om­skri­ver hele re­sul­ta­tet av av­stem­min­gen.

Iføl­ge henne har Kirke­mø­tet «av­stått fra å gjøre bruk av sin li­turgi­myn­dig­het i denne om­gan­gen». Der­for vil hun opp­he­ve sin tid­li­ge­re hen­stil­ling til pres­te­ne om ikke å gjen­nom­føre for­bønns­hand­lin­ger for ho­mo­fi­le par.

Kjære Laila Riks­aasen Dahl, det var da ikke det som skjed­de i Kris­tian­sand. Kirke­mø­tet av­stod da ikke fra å bruke li­turgi­myn­dig­he­ten sin. Tvert imot. De be­nyt­tet seg av den. Til å si i fra om at ho­mo­fil vig­sel og for­bønns­li­tur­gi etter fler­tal­lets me­ning er i strid med kir­kens lære om ek­te­ska­pet som en in­sti­tu­sjon mel­lom kvin­ne og mann.

Men siden det synet er et annet enn det Laila Riks­aasen Dahl selv har, så mener hun ty­de­lig­vis at hun bare kan se bort fra det ved­ta­ket som ble gjort.

De to nevn­te bis­ko­per har tid­li­ge­re vært blant det kir­ke­li­ge de­mo­kra­ti­ets var­mes­te for­sva­re­re. Men nå ser det ut til at det kan ha vært en støt­te med et be­ty­de­lig for­be­hold. Kirke­de­mo­kra­ti­et har vært po­si­tivt kun så lenge det kunne ut­nyt­tes til egen for­del.

Men når det kir­ke­li­ge de­mo­kra­ti­et så for en gangs skyld gjør et ved­tak som går dem imot, er det ty­de­lig­vis ikke så vik­tig len­ger å følge fler­talls­me­nin­gen. Da er man plut­se­lig be­ret­ti­get til å ta seg til rette i strid med de av­gjø­rel­ser som Kirke­mø­tet har tatt.

En slik frem­gangs­måte er egnet til å svek­ke til­li­ten til de som skul­le være kir­kens øvers­te le­de­re.