Jesus taler tydelig om fortapelsen
Vi er enig med Kaufman i at det avgjørende når det gjelder spørsmålet om fortapelsen ikke er hva «kirken alltid har sagt». Tvert i mot vil vi fastholde at Bibelen skal avgjøre.
Førsteamanuensis John Kaufman ved Menighetsfakultetet avviser at Bibelen alene kan avgjøre hva kristne bør mene om fortapelsen. Vi opplever hans bibelsyn som dypt problematisk.
Jesus taler i Bibelen mye om dommen og fortapelsens mulighet. Tekstene er mange, og vi har i ulike innlegg de siste ukene trukket frem flere av disse. Likevel er John Kaufman mest opptatt av å problematisere Bibelen. Det gjør han på to ulike måter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det første avviser han det lutherske skriftprinsippet. Det har vært grunnleggende for luthersk teologi - ja, for protestanter flest - å fastholde «Skriften alene». Kaufman skriver imidlertid at spørsmålet om fortapelsen ikke kan «avgjøres av tekstene alene». Da er det ikke så underlig at han er åpen for å forkaste en klassisk kristen forståelse av fortapelsens realitet. For ingen av oss synes det er enkelt å fastholde at det finnes et «evig utenfor».
For Kaufman er det slik at spørsmålet om fortapelsen bør avgjøres «av de som kaller seg kristne i dag, i bønn og i samtale med både bibeltekstene, kirkens historie, hverandre og samtiden». Dette er en radikal påstand. Det er vanskelig å se det annerledes enn at Kaufman åpner for at samtidens tanker kan brukes til å sette Bibelen til side. Det er en holdning til Bibelen som vi opplever som problematisk.
For det andre påpeker Kaufman hvor vanskelig det er å tolke Bibelen. Alle tekster må «tolkes, og all tolkning er avhengig av leserens ståsted, forutsetninger og forforståelse, av spørsmålene leserne stiller og av hovedprinsippene eller aksiomene leseren legger til grunn», skriver han.
Selve påstanden er vi langt på vei enig i. Men vi drar andre konsekvenser enn Kaufman. Det skyldes at vi blant annet har som forutsetning at Bibelen ikke motsier seg selv. Kaufman mener derimot at «Bibelen sier ulike ting, også om fortapelsens mulighet».
Vi vurderer det slik at i det øyeblikket teologer, prester eller pastorer åpner for at Bibelen motsier seg selv, gjør de seg selv til herre over Bibelen. Istedenfor å ha som mål at Bibelen skal utfordre oss og korrigere oss, får vi en mulighet til å bruke noen bibeltekster for å forkaste andre bibeltekster.
Dette viser da også Kaufman i sin kronikk. Riktignok siterer han bare et eneste bibelvers, nemlig ordene i 1 Kor 15,28 om at Gud skal bli «alt i alle». Ved en henvisning til kirkefaderen Origenes påstår Kaufmann at «Gud til slutt ikke vil miste noen».
Så hva gjør Kaufman da med de mange - og svært klare - tekstene om fortapelsen? Det går ikke frem av det han skriver. Men faren er at disse spilles ut over sidelinjen. Åpner vi for at Bibelen motsier seg selv, er det lett å tenke at vi fritt kan velge den teksten eller de tekstene vi liker best.
Etter vår mening er det urimelig å forstå 1 Kor 15,28 dithen at Paulus avviser at det finnes en fortapelse. I så fall må vi mene at Paulus var forvirret. For også han taler - i likhet med Jesus - svært tydelig om fortapelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For eksempel når han i 2. Tess 1,9 taler om Jesu gjenkomst og den påfølgende dom over de som ikke er lydige mot evangeliet: «Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet».
Vi er enig med Kaufman i at det avgjørende når det gjelder spørsmålet om fortapelsen ikke er hva «kirken alltid har sagt». Tvert i mot vil vi fastholde at Bibelen skal avgjøre. Det betyr ikke at det alltid er enkelt å tolke Bibelen. Men bibeltolkning blir rett og slett en umulighet hvis vi på forhånd bestemmer oss for at tekstene ikke avgjør og at de innbyrdes motsier hverandre.
Det er både overraskende - og ytterst skuffende - at en lærer ved Menighetsfakultetet står for en slik holdning til Bibelen.
Rolf Kjøde
generalsekretær i Normisjon