Jesus i møte med fri forskning

Om en his­to­rie­fors­ker bruk­te sin forsk­nings­fri­het til å spør­re om So­kra­tes har levd, ville an­ta­ke­lig ikke det ha vakt spe­si­elt stor be­und­ring.

Skal det ha noen hen­sikt å drive med forsk­ning, må fors­ker­ne ha fri­het til å stil­le de spørs­må­le­ne de vil. Forsk­ning hand­ler ikke minst om å do­ku­men­te­re det som er sant og vir­ke­lig.

Det å be­gren­se forsk­nin­gen kan da føre til at vi be­gren­ser til­gan­gen til kunn­skap som kan hjel­pe oss i både tenk­ning og liv. Der­for gjør vi lurt i å være var­som­me i om­ta­len av fors­ke­re som stil­ler spørs­mål vi ikke liker.

MF-sti­pen­diat Hilde Brek­ke Møl­ler har vir­ke­lig stilt seg la­ge­lig til for hogg når hun i et blogg­inn­legg spør om Jesus fak­tisk har levd. Iro­ni­en er slå­en­de når en TF-fors­ker får rol­len som et slags kon­ser­va­tivt kor­reks til en MF-fors­ker.

Om Møl­ler var re­pre­sen­ta­tiv for MFs linje, kunne man spør­re om in­sti­tu­sjo­nen al­de­les har ut­spilt sin rolle. Nå er det hel­dig­vis ikke slik, og MF-rek­tor Vidar L. Haa­nes var ikke sær­lig be­geist­ret for Møl­lers inn­legg.

Ba­sert på det hun har sagt etter blogg­inn­leg­get, kan det virke som om også hun selv mo­de­re­rer seg noe, når hun nå frem­he­ver at hun selv tror på Jesus. I blogg­inn­leg­get skrev hun at ar­gu­men­te­ne mot at han har levd bare er «bitte litt» dår­li­ge­re enn ar­gu­men­te­ne for.

Det frem­står dess­uten nokså hjelpe­løst post­mo­der­ne å hevde at spørs­må­let om hvor­vidt Jesus fak­tisk har levd er un­der­ord­net spørs­må­let om hvor­vidt for­tel­lin­gen om ham gir me­ning for da­gens men­nes­ker. Det er langt mer kon­struk­tivt å un­der­sø­ke hvor­dan mange som for et par tiår siden trod­de at re­li­gio­ne­nes tid snart var forbi, nå har måt­tet ak­sep­te­re sine feil og god­tar re­li­gio­nens be­ret­ti­gel­se - men sta­dig mer som et rent pri­vat fore­tak, uten ri­me­li­ge krav til indre kon­sis­tens og sann­hets­ge­halt.

Selv kom jeg til å tenke på min egen tid som kris­ten­doms­stu­dent, da jeg gang på gang ble fa­sci­nert av fors­ke­res vilje til å klam­re seg til selv de tyn­nes­te halm­strå der­som disse kunne bru­kes til å un­der­gra­ve Bi­be­lens for­tel­lin­ger. Det er nær­mest utro­lig hvor­dan dyk­ti­ge pro­fes­so­rer kan ty til de mest krea­ti­ve teori­er for om mulig å så tvil om Bi­be­len som his­to­risk kilde.

En av de mest krea­ti­ve fikk vi i 2006, da en pro­fes­sor i Flo­ri­da hev­det at Jesu be­røm­te vand­ring på Gen­ne­sa­ret­sjø­en hadde sam­men­heng med at det i de dager kunne legge seg is på van­net der om­kring.

Idea­let om forsk­nings­fri­het er av­gjø­ren­de for at vi­ten­skaps­kvin­ner og -menn kan få bruke sine gud­git­te evner til gagn for oss alle. Men om en his­to­rie­fors­ker bruk­te sin forsk­nings­fri­het til å spør­re om So­kra­tes har levd, ville an­ta­ke­lig ikke det ha vakt spe­si­elt stor be­und­ring. Jesu liv er used­van­lig godt do­ku­men­tert.