Ikke opprørte nok
Som samfunn er vi ikke bare ansvarlige for det vi aktivt gjør, men også for det vi tolererer, skriver Dagen på lederplass.
Utenriksminister Børge Brende fikk massiv og taktfast applaus under Høyres landsmøte søndag formiddag da han fastslo følgende:
«Jøder skal føle seg trygge i Europa. Et Europa uten jøder er ikke Europa.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette ligner uttalelsene Frankrikes statsminister Manuel Valls kom med til det franske parlamentet 13. januar, en knapp uke etter angrepet mot Charlie Hebdo–redaksjonen og senere mot en jødisk kosher-butikk i Paris.
I en sterk og følelsesladd tale sa statsministeren at antisemittismens oppvåkning gjennom historien har vært et symptom på krise i selve demokratiet. Han konstaterte at det franske samfunnet så langt ikke hadde vært tilstrekkelig opprørt over utviklingen. Statsministeren spurte retorisk hvordan de kunne akseptere en situasjon hvor jøder igjen føler seg truet simpelthen fordi de er jøder.
Valls’ uttalelser hadde en styrke og klarhet som har vært mangelvare i nyere norsk debatt. Her dyrker vi helst harmonien. Derfor var utenriksministerens klare understrekning ekstra kjærkommen. Lærdommene fra forrige århundre må hjelpe oss til å hindre at historien gjentar seg.
Verken antisemittisme, rasisme eller tyranni i mer generell forstand blir utryddet av seg selv. Kun gjennom iherdig og målrettet arbeid kan vi håpe å redusere utbredelsen av den ideologiske giften som stadig kommer til overflaten. Da må vi våge å utfordre den tankegangen som legger grunnlaget for terror.
Børge Brende snakket også om den tragiske situasjonen for de kristne i Midtøsten. Han henviste til den irakiske byen Mosul, hvor kirkeklokkene i fjor høst sluttet å ringe for første gang på nærmere to tusen år. Både militært og politisk er situasjonen i det større Midtøsten svært komplisert. Det er dessverre lite som tyder på at noen snarlig løsning er i sikte. Det må ikke føre til at vi blir likegyldige. Da har igjen ondskapen vunnet.
De som vokste opp i Norge mot slutten av 1900-tallet kunne få inntrykk av at krig og konflikt nærmest var et tilbakelagt stadium for vår del, og at verden hadde blitt et bedre sted. Slik er det ikke.
En av de viktigste lærdommene vi kan ta med oss fra historien er at vi aldri kan ta fred og frihet for gitt. Disse godene må kjempes frem for hver generasjon og slik holdes i hevd. Det finnes alltid krefter som søker å undertrykke og tvinge andre inn i sitt eget forkvaklede verdensbilde.
En av de viktigste utfordringene for oss er å våge å si klart fra. I et samfunn hvor dialog ser ut til å være honnørordet fremfor noen kan det oppleves bakstreversk å skulle sette foten ned. Men realiteten er at friheten kan bli tatt fra oss hvis vi ikke tar vare på den. Og da er en av de sikreste indikatorene hvor mye ondskap vi tolererer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor er det verdifullt når utenriksministeren sier at vi verken kan tåle et Europa uten jøder eller et Midtøsten uten kristne. Og vi kan med fordel slutte oss til Frankrikes statsminister Manuel Valls’ uttalelse om at vi ikke er opprørte nok. Som samfunn er vi ikke bare ansvarlige for det vi aktivt gjør, men også for det vi tolererer. Da må vi våge å konfrontere urett og ondskap tydelig og klart.
