Iblant er bibeltolkning vanskelig

Mitt inn­trykk er at svært mange krist­ne fors­ke­re synes det er use­riøst å bruke en spe­si­fikk bi­bel­tolk­ning som ut­gangs­punkt for all na­tur­vi­ten­skap, skriver Espen Ottosen.

Jeg har ingennese­grus re­spekt for na­tur­vi­ten­ska­pen (selv om noen har hev­det det mot­sat­te). Iblant skif­tes teori­er ut.

«Den som gif­ter seg med tids­ån­den, blir raskt enke», ut­tal­te Søren Kier­ke­gaard. Der­for mel­der jeg også pass når Hall­vard N. Jør­gen­sen i Dagen 8/5 kal­ler evo­lu­sjons­læ­ren et «vi­ten­ska­pe­lig fak­tum».

Enda mer pro­ble­ma­tisk på­stan­den fra Jør­gen­sen om noen av Jesus «opp­fat­nin­ger kan vi ikke ak­sep­te­re i dag». Krist­ne har ingen rett til å av­vise det Jesus sier. Sam­ti­dig tror jeg ikke at Jesus øns­ket å gi di­sip­le­ne opp­da­tert na­tur­vi­ten­skap­lig kunn­skap.

Selv er jeg ingen eks­pert på na­tur­vi­ten­skap. I boken «Hvor­for skri­ver ikke Gud på him­me­len?» vil jeg der­for først og fremst vise hvor­dan kloke krist­ne - med ulike stå­ste­der - ten­ker.

Så får le­ser­ne dra sine kon­klu­sjo­ner. Men jeg av­vi­ser at mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap skal bru­kes for å kor­ri­ge­re Bi­be­len. Det er ut i fra Bi­be­lens ord vi tror at Gud kan hand­le på tvers av sine egne na­tur­lo­ver og skap­te ver­den ved sitt ord.

Bi­be­lens bud­skap er ofte en­kelt å fast­slå. Da må vi bøye oss for det som sies. Men i blant er vi ueni­ge om hva teks­te­ne fak­tisk sier. Peter ut­ta­ler at noe av det Pau­lus skri­ver «er vans­ke­lig å for­stå» (2 Pet 2,16). Lu­ther mente at ukla­re teks­ter må leses i lys av de klare teks­te­ne.

Andreas Årik­stad på­står at vi all­tid må ta på alvor «Bi­be­lens like­frem­me ord» (se­nest i Dagen 12/5). Det vir­ker som om han over­ser at en­hver bi­bel­le­ser går til teks­te­ne med et ut­gangs­punkt.

Ver­ken Lu­ther, Årik­stad eller jeg er helt nøy­tra­le. Der­for kan vi mis­for­stå. Ikke fordi Bi­be­len er uklar, men fordi vi er det.

En bi­bel­over­set­ter for­tal­te at en «like­frem» les­ning av at Jesus «står for døren og ban­ker» i en afri­kansk kon­tekst betyr at Jesus liger på en tyv.

Hvor­for? Fordi bare tyver ban­ker på dører (for å sjek­ke om bo­li­gen er tom). Når en spe­dalsk mann ber Jesus om å bli «ren» (Joh 1,40) betyr en like­frem les­ning at man­nen synes at han er skit­ten. Men er­far­ne bi­bel­le­se­re for­står at han ber om å bli hel­bre­det fordi spe­dalsk­het ble sett på som en uren­het.

Skal vi for­stå en del bi­bel­teks­ter, må vi i blant sette oss inn i hvor­dan disse først ble opp­fat­tet. Mo­der­ne nord­menn ten­ker ofte an­ner­le­des enn de førs­te krist­ne. Der­for kan vi mis­for­stå. Det gjel­der også Bi­be­lens førs­te ka­pit­ler.

Tore Lund på­pe­ker at de to ska­pel­ses­be­ret­nin­ge­ne i Bi­be­len frem­står for­skjel­li­ge (Dagen 14/5). Rekke­føl­gen i den førs­te ska­pel­ses­be­ret­nin­gen (1 Mos 1,1-2,4a) er blant annet an­ner­le­des enn den andre (1 Mos 2,4b-2,25). Står vi over­for en selv­mot­si­gel­se?

Leser vi teks­te­ne som mo­der­ne nord­menn, er sva­ret kan­skje ja. Men jeg tvi­ler på at jø­de­ne for noen tusen år siden be­trak­tet teks­te­ne som en nøy­ak­tig, his­to­risk gjen­nom­gang av hvor­dan ver­den ble skapt.

Som tid­li­ge­re nevnt hev­det Lu­ther at flere bi­bel­teks­ter (blant annet Josva 10,13) av­vis­te at jor­den gikk rundt solen. Like­frem bi­bel­les­ning til­si­er at solen be­ve­ger seg, ikke jor­den. Så hvor­for ten­ker vi an­ner­le­des? Det skyl­des ikke at krist­ne plut­se­lig innså at Lu­ther mis­for­sto teks­te­ne. Men fors­ke­re fant ut at jor­den går rundt solen.

Det betyr ikke at teks­te­ne tar feil. Men den like­frem­me les­nin­gen var fak­tisk feil. Bi­be­lens for­fat­te­re ville ikke gi in­for­ma­sjon om sol­sys­te­met. De sier bare hvor­dan ting ser ut for oss - som Årik­stad også på­pe­ker. Vi snak­ker jo fort­satt om at solen går «opp» og «ned».

Per Ber­ge­ne Holm (se­nest 20/5), Jogeir Lianes (6/5) og Andreas Årik­stad er alle opp­tatt av at mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap er upå­li­te­lig på grunn av synd­flo­den og synde­fal­let.

Vi kan ikke vite noe som helst om al­de­ren på uni­ver­set eller jord­klo­den ved å stu­de­re is­bre­er eller gamle fos­si­ler. Når astro­fy­si­ke­re mener uni­ver­set er gam­melt fordi vi i dag ser lys fra stjer­ner mil­li­ar­der av lysår unna, blir sva­ret at synde­fal­let kan ha re­du­sert lys­has­tig­he­ten dra­ma­tisk.

Alt kan altså være end­ret siden Gud skap­te. Na­tur­lo­ve­ne er ikke skapt av Gud, men der­imot sterkt på­vir­ket av synde­fal­let. Der­for må krist­ne drive en annen type na­tur­vi­ten­skap enn alle andre.

Ber­ge­ne Holm mener det er greit å lan­se­re teori­er, «for ek­sem­pel om én istid etter vann­flom­men, ut fra Skrif­tens ord» (Dagen 20/5).

Jeg er ikke i tvil om at Ber­ge­ne Holm, Årik­stad og Lianes øns­ker å hegne om Bi­be­lens tro­ver­dig­het. Men er det opp­lagt at de for­står teks­te­ne rett? Utal­li­ge krist­ne - som vil bygge livet sitt på Bi­be­len - synes det er greit å tenke at uni­ver­set og jor­den er langt eldre enn ti tusen år.

Mitt inn­trykk er at svært mange krist­ne fors­ke­re synes det er use­riøst å bruke en spe­si­fikk bi­bel­tolk­ning som ut­gangs­punkt for all na­tur­vi­ten­skap.

Ikke en enes­te bi­bel­tekst noe om an­tal­let is­ti­der. In­gen­ting i Bi­be­len fast­slår at synde­fal­let re­du­ser­te lys­has­tig­he­ten eller at synd­flo­den for­met Mount Eve­rest. Der­for bør teo­lo­ger avstå fra å knyt­te bi­bel­tro­skap til slike spe­ku­la­ti­ve teori­er.