Hvorfor streber vi etter sorteringssamfunnet?

Historien burde ha lært oss at alle forsøk på å lage sorteringssamfunn hvor noen er gode nok til å leve og andre ikke, er samfunn som går til grunne på lang sikt.

Det fore­går vik­ti­ge de­bat­ter om sor­te­rings­sam­fun­net i nors­ke aviser for tiden som burde en­ga­sje­re mange.

Vårt Lands nett­si­der leser jeg at en ung sam­funns­vi­ter synes det er upro­ble­ma­tisk at flere barn med Downs syn­drom abor­te­res bort. Re­to­risk spør han om man skal unn­la­te å ope­re­re barn med leppe gane­spal­te for å be­va­re mang­fol­det. Går det vir­ke­lig an å stil­le dette opp mot hver­and­re, da? Sist­nevn­te drei­er seg om en inn­ar­bei­det be­hand­ling med godt re­sul­tat. Det andre drei­er seg om å drepe fost­re for å ut­ryd­de Downs syn­drom.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg job­ber som barne­lege og møter sta­dig for­eld­re til barn som er an­ner­le­des. Jeg vet at ingen av dem har øns­ket seg et sykt barn, men de els­ker al­li­ke­vel det bar­net de fikk og gjør alt for å gi barna et godt liv på tross av med­født han­di­kap.

Jeg har spurt meg selv mange gan­ger om hvem som egent­lig har rett til å dømme om et annet men­nes­ke skal få ret­ten til å leve eller ikke. Det er vel egent­lig det denne de­bat­ten hand­ler om. Er øns­ket om å lage et sam­funn med bare per­fek­te men­nes­ker noe å trak­te etter? Jeg tror ikke det.

De fles­te av oss møter men­nes­ker som er mis­for­nøy­de med krop­pen sin på en eller annen måte. Det kan være kropps­de­ler som er for store eller små, ryn­ker som kom­mer, poser under øyne­ne eller hva det måtte være. Og hva med ev­ne­ne - hvil­ken IQ skul­le gren­sen set­tes på? Det hand­ler i bunn og grunn om det samme, nem­lig tran­gen til det per­fek­te men­nes­ke. Blir vi lyk­ke­li­ge­re av det? Vil vi til slutt ende opp med et sam­funn hvor det ikke er plass til noen for vi er jo ikke per­fek­te noen av oss?

Jeg øns­ker å være med på å skape et sam­funn som ak­sep­te­rer men­nes­ker for at de er og ikke for hva de er. Et sam­funn som tar vare på den en­kel­te av oss utfra de for­ut­set­nin­ger og evner som vi har fra ska­pel­sen av. Det betyr at jeg hel­ler vil prio­ri­te­re å hjel­pe for ek­sem­pel barn med Downs syn­drom til å ut­nyt­te sine evner og fer­dig­he­ter og gi dem et ver­dig og lyk­ke­lig liv, enn å bruke kref­ter på å ut­ryd­de dem. De viser meg at det går an å være lyk­ke­lig selv om alt ikke er per­fekt i alles øyne.

Jeg vil også kjem­pe for at alle men­nes­ker skal ha rett til den samme be­hand­lin­gen når de blir syke enten de har Downs eller ikke. Slik er det i Norge i dag, men det kan lett komme opp me­nin­ger om at når det har vært gitt til­bud om abort, men dette har blitt av­slått, så skal sam­fun­net hel­ler ikke gi be­hand­ling av syk­dom som disse barna kan bli født med. Hva med skole­gang og trygde­ret­tig­he­ter skal det også tas bort. Et slikt sam­funn vil jeg ikke ha!

I Dan­mark er Downs syn­drom nes­ten ut­ryd­det, og al­le­re­de på 1980-tal­let var der tan­ker om at for­eld­re­ne måtte bære det fulle an­svar for sine valg hvis de valg­te å bære fram et barn med Downs mot bedre vi­ten­de. Som medi­sin­stu­dent der møtte jeg dette på uni­ver­si­te­tet.

His­to­ri­en burde ha lært oss at alle for­søk på å lage sor­te­rings­sam­funn hvor noen er gode nok til å leve og andre ikke, er sam­funn som går til grun­ne på lang sikt.

Dette spørs­må­let er så vik­tig for meg at jeg har valgt å en­ga­sje­re med po­li­tisk. Som lo­kal­po­li­ti­ker kan jeg være med og til­rette­leg­ge for at barn og voks­ne med spe­si­el­le behov får gode og ver­di­ge til­bud fra lo­kal­sam­fun­net og det fin­ner jeg me­nings­fullt. For meg er KrF det na­tur­li­ge val­get fordi KrF nett­opp kjem­per for at men­neske­verd hand­ler om at man er og ikke hva man er. Skal vi klare å holde sor­te­rings­sam­fun­net borte, er Norge av­hen­gig av et parti som KrF, som fron­ter dette på en klar og god måte. Jeg håper at mange vil tenke på dette når de skal velge hvil­ket parti som de vil støt­te ved stor­tings­val­get i sep­tem­ber.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sor­te­rings­sam­fun­net er ikke noe å stre­be etter - vi burde hel­ler stre­be etter et sam­funn med plass til alle men­nes­ker. Da blir det nem­lig plass til deg og meg også.

Viggo Lutcherath

barnelege og KrF-politiker, Kristiansand

Les også
Gikk til rettssak etter å ha fått barn med DownsDowns-debatt
Les også
Frykter Downs blir utryddet i NorgeFosterdiagnostikk