Hvorfor har vi pressen?
Ikke bare for å høre siste nytt om Northugs promillekjøring. Heller ikke for å se Jenny Skavlans bikinikolleksjon. Hva er egentlig poenget med en fri presse?, skriver Halldis Bjerkvik Volle.
På en vanlig mandag i mai dominerer saker med ulike vinklinger av Petter Northugs promillekjøring nettavisene.
Promillekjøringen er i høyeste grad klikk-vennlig materiale. Men er omfanget saken får i tråd med rollen pressen er ment å ha i samfunnet?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pressen er i dette tilfellet ment som massemediene, og inkluderer alt fra lokalaviser til TV3, det vil si medlemmene til Norsk Presseforbund. Disse er forpliktet på retningslinjene i Vær Varsom-plakaten.
Ytringsfrihet, informasjonfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati, står det i Vær Varsom-plakaten.
«En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn, hører også til det første punktet.
Videre står det at pressen har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
Dessuten skal pressen beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».
Pressen skal være fri for bindinger til blant annet partier, selskap og organisasjoner. Helt nøytral er det umulig å være, men det er enorm forskjell på en fri presse og et informasjonsbyrå som i ett og alt er lojal mot arbeidsgiveren.
Pressen skal gi leserne informasjon til å treffe beslutninger i det demokratiske samfunnet, og da trengs det uavhengige vurderinger ikke propaganda for en side av saken.
Samtidig må pressen tjene penger for å overleve, og har eiere som krever profitt. Denne dobbeltheten gjør at pressen gjerne omtales som både børs og katedral.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En fersk rapport viser at pressefriheten angripes mange steder i verden, og at det står dårligere til med ytringsfriheten enn for ti år siden. Norge er i toppen på lista over land med størst pressefrihet.
Over flere år har det likevel vært nedbemanning i norske medier, blant annet på grunn av sviktende annonseinntekter. Regjeringen vurderte å redusere pressestøtten for 2014, men ombestemte seg heldigvis.
Uttrykket «vi får de politikerne vi fortjener» er kjent. Kanskje får vi også de mediene vi fortjener? Som lesere, lyttere og seere har vi et ansvar for hvilke saker vi velger å bruke tid på.
Mediene registrerer hvilke saker leserne «vil ha», og innretter seg etter det. Men oppdraget pressen har er for viktig til å bli overlatt til mer eller mindre tilfeldige klikk.
Pressen er ikke et samfunnsgode, en bonus, det er en av bærebjelkene i vårt demokratiske samfunn. Men for å fortjene den tilliten må kanskje pressen i større grad også konsentrere seg mer om akkurat det.
Halldis Bjerkvik Volle
Redaktør i Ungdom & Medier
