Gidder vi å bry oss om endetiden?
Vissheten om Jesu gjenkomst skulle være både vår største glede og vår fremste inspirasjon til å leve liv som vitner om Ham.
Min far forteller fra oppveksten iIndremisjonsforbundet om hvordan de hadde flere meter lange skjemaer med oversikt over hva som skulle skje når og hvordan, i denne verdens avsluttende faser. Dette var simpelthen et emne som engasjerte de unge sterkt, og samtalene kunne være både mange og kunnskapsrike. Kontrasten til et gjennomsnittlig kristent ungdomsmiljø i dag kunne antakelig knapt vært større.
Idagens avis kan vi lese om hvordan forståelsen av endetiden har utviklet seg gjennom kirkehistorien. Det er interessant lesning av flere grunner. En ting er det talende forholdet at den bibeltimen Dagen besøkte på Nesttun bedehus fant sted en mandag formiddag, på et tidspunkt hvor snittalderen på deltakerne ventelig er nokså høy.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et annet er tendensen til at frykt for det spekulative kan føre oss over i uvitenhet og manglende interesse for et viktig bibelsk anliggende: at denne verdens dager nærmer seg slutten, og at Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde.
For et par år siden var jeg på et seminar i Bergen med Bob Fraser, en av de to amerikanske predikantene som ble sterkt kritisert for sine nokså vågale profetier på Oases sommerstevne. Han har fått et sterkere svermerstempel enn de fleste forkynnere som har opptrådt i Norge de siste årene. Dette var han selv klar over, men under en lunsj dreide han samtalen over på et annet emne: hva mener lutheranere om endetiden?
Jeg måtte, ikke uten skam, erkjenne at jeg som har vært aktiv i ulike kristne miljøer hele mitt liv og som dessuten var i ferd med å avslutte mine studier i kristendomskunnskap, knapt kunne huske en eneste forelesning, og heller ikke særlig mange prekener, hvor endetidsspørsmål ble drøftet i noen videre utstrekning.
Fraser virket oppriktig overrasket. Der han har sin bakgrunn, i stiftelsenJoseph International, som har forbindelse med forkynneren Mike Bickles House of prayer i Kansas city, har de hyllemeter på hyllemeter med litteratur om endetiden. Jeg har ikke kjennskap til hva denne litteraturen inneholder, kanskje faller deler av den også inn i kategorien for spekulasjoner. Men samtalen med Fraser minnet meg i hvert fall om en oppmerksomhet om emnet som er nokså lite fremtredende i den kristne virkeligheten jeg har vokst opp i.
Hvorfor er det slik? Svarene er antakelig flere. En faktor er at de skjemaene som var i bruk for en generasjon og to siden kunne bli så detaljerte at det gikk på troverdigheten løs. Og trangen til å få alt på plass i skjemaet kunne føre til unødvendige og opprivende diskusjoner om spørsmål det faktisk ikke er gitt oss å svare på.
Selv husker jeg at jeg for 15-20 år siden fikk en bok om endetiden i gave. Den het «Herren kommer», og presenterte ikke mindre enn tre syn på endetiden. Bokens forfattere var tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa, nåværende leder iOrdet og Israel Per Gunnstein Nes og den avdøde presten Olav Valen-Sendstad.
Min umiddelbare tanke var at når selv ikke disse, som tross alt hører til i noenlunde samme tradisjon, klarer å bli enige, så tar ikke jeg meg bryet med å gå inn i materien. Det var ikke en spesielt moden beslutning, men jeg tror ikke jeg er alene om å ha tenkt på denne måten. Men det at det finnes ulike tilnærminger til et spørsmål, skulle jo slett ikke bety at vi kan slå oss til ro med å ignorere det.
Forrige generasjoners detaljerte utleggelser på mer eller mindre tilstrekkelig grunnlag kan nok ha virket vaksinerende på mange av dagens unge kristne. Dette er likevel ingen egnet unnskyldning for oss som fortsatt tror at Bibelen er Guds ord. Det at både forventninger og antakelser til tider har kommet inn på blindspor, gir ikke oss noen grunn til å overse et område som både Jesus selv og Bibelens øvrige forfattere faktisk skriver ganske mye om.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Aller mest er det antakelig nærliggende å tro at vi har det så godt at vi ikke har behov for å tenke på evigheten. Med det går vi antakelig, uvitende eller ei, midt inn i Paulus' advarsel til Timoteus i2. Tim. 3. Der varsler han blant annet at menneskene i de siste dager skal være selvopptatte og pengegriske, utakknemlige og uten respekt for det hellige, og at de kommer til å elske nytelser høyere enn de elsker Gud. Det er ikke spesielt vanskelig å kjenne seg igjen i noe av dette.
Vi trenger neppe flere spekulasjoner eller private teorier. Men vissheten om Jesu gjenkomst skulle være både vår største glede og vår fremste inspirasjon til å leve liv som vitner om Ham. Vi bør ikke distansere oss fra endetidens realitet, men snarere omfavne den. Fordi bevegelsen mot denne verdens ende vitner om den verden som kommer.
