Foto: Tore Hjalmar Sævik

Engasjert debatt om bibelsyn

- Når debatten om NLA har vært preget av sterkt engasjement og sterke følelser, er nok det delvis også et uttrykk for at mange opplever NLA som en slags siste skanse.

Den siste drøyemå­ne­den har vi hatt en en­ga­sjert de­batt om NLAs skriftsyn her i avi­sen. De­bat­ten er slett ikke ny, men en ny ge­ne­ra­sjon stu­den­ter har pro­ble­ma­ti­sert spørs­mål som er vans­ke­li­ge for alle in­volver­te.

Det er hevet over tvil at NLA Høg­sko­len ba­se­rer sin virk­som­het på Bi­be­len og den evan­ge­lisk-lu­thers­ke be­kjen­nel­se.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I de­bat­ten har det li­ke­vel kom­met frem be­ty­de­li­ge spen­nin­ger, ikke minst knyt­tet til Det gamle tes­ta­men­tes his­to­ri­si­tet - altså i hvil­ken grad GT om­ta­ler fak­tis­ke, his­to­ris­ke hen­del­ser. Det er en reell pro­blem­stil­ling at flere opp­rik­ti­ge fors­ke­re har hatt vans­ke­lig for å komme til rette med det bi­bel­sy­net de i ut­gangs­punk­tet hadde, etter å ha ar­bei­det mye og grun­dig med Bi­be­lens teks­ter.

Kon­se­kven­se­ne av dette må na­tur­lig­vis ikke nød­ven­dig­vis være at det opp­rin­ne­li­ge bi­bel­sy­net blir vra­ket, men det er sam­ti­dig grunn til å un­der­stre­ke at Bi­be­len skal kor­ri­ge­re bi­bel­sy­net, ikke om­vendt. Der­for kan det ten­kes at noen i møte med det Guds ord fak­tisk lærer oss, må re­vur­de­re den po­si­sjo­nen de i ut­gangs­punk­tet hadde.

Ikke desto mind­re er det makt­på­lig­gen­de å un­der­stre­ke Guds ords tro­ver­dig­het i møte med skif­ten­de tider. Det er for grunt, og grunn­leg­gen­de teo­lo­gisk uhold­bart, å gjøre men­nes­ke­lig for­nuft til herre over Skrif­ten.

Guds ord må først og fremst tas imot i tro. Dette står imid­ler­tid slett ikke i veien for å ar­bei­de grun­dig og sys­te­ma­tisk med teks­te­ne, for å komme nær­mest mulig sann­he­ten om hva teks­te­ne fak­tisk er ment å skul­le for­mid­le.

Da er det ri­si­ka­belt om man alt i ut­gangs­punk­tet inn­tar en po­si­sjon som går ut på at enten er du enig med meg, eller så er du li­be­ral.

Når de­bat­ten om NLA har vært pre­get av sterkt en­ga­sje­ment og ster­ke fø­lel­ser, er nok det del­vis også et ut­trykk for at mange opp­le­ver NLA som en slags siste skan­se.

Drøyt 100 år etter opp­ret­tel­sen frem­står Me­nig­hets­fa­kul­te­tet knapt som den høy­bor­gen for kon­ser­va­tiv teo­lo­gi som det opp­rin­ne­lig var ment å skul­le være. Fryk­ten er at NLA skul­le be­ve­ge seg i samme ret­ning.

Denne fryk­ten er ikke ufor­ståe­lig, og MFs ut­vik­ling er egnet til å il­lust­re­re hvor kre­ven­de det er å be­hol­de den aka­de­mis­ke in­tegri­te­ten in­takt sam­ti­dig som man ikke blir med på den kir­ke­li­ge sei­la­sen i ret­ning av li­be­ra­li­sert teo­lo­gi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sam­ti­dig kan det også være be­ti­me­lig å minne om at den le­gen­da­ris­ke Da­gen-re­dak­tø­ren Art­hur Berg, en av Nor­ges mest mar­kan­te kon­ser­va­ti­ve teo­lo­ger på andre halv­del av 1900-tal­let, selv ikke til­hør­te den mest fun­da­men­ta­lis­tis­ke fløy­en.

Iføl­ge Svein Brurås' bio­gra­fi til­eg­net Berg seg Ole Hal­les­bys bi­bel­syn, hvor det blant annet var rom for at Bi­be­len kan inne­hol­de unøy­ak­tig­he­ter når det gjel­der opp­lys­nin­ger om «his­to­ris­ke og na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge for­hold».

Dette stod ikke i veien for at Berg var en av sin tids frems­te tals­menn for det av­gjø­ren­de vik­ti­ge skrift­prin­sip­pet - ut­lagt slik i Svein Brurås' bok:

«For Bi­be­len må alle andre auto­ri­te­ter vike. Men selv viker den ikke for noe».

Tarjei Gilje

redaktør i Dagen

Les også
- To grunnleggende problemer med NLAKlikk for å endre tekst
Les også
Om akademi og bibelsynPeder K. Solberg
Les også
Bibeltroskap og fri forskningAnne-Margrete Saugstad
Les også
Gir rom for breidde i bibelsynNLA Høgskolen