En overdrevet debatt?
Lovfesting av legenes reservasjonsrett vil styrke demokratiet, men også indirekte gi fosteret en stemme, skriver Ragnvald Bjørgaas Petersen.
Er debatten om reservasjonsretten for leger oppblåst og en storm i et vannglass? Legger man her altfor mye vekt på noe som i praksis lett lar seg løse rundt om ved landets legekontorer, og som man derfor ikke trenger å lage så mye oppstyr om?
Legenes ønske om å reservere seg mot å henvise abortsøkende er i realiteten en påminnelse om at abortloven tillater det utillatelige: at man prøver å løse et av livets problemer med å ta liv. En bør derfor ikke undres over at de som sto bak loven, representert ved venstresiden, ønsker et lovverk som i størst mulig grad sikrer kollektiv medskyldighet og samtidig ønsker å nedkjempe alle forsøk på å stille spørsmål ved abortloven.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Drakampen som pågår nå er ikke hverken overdrevet eller tatt ut av proporsjoner. Spørsmålet er om legen skal være et verktøy i statens hender som stilltiende utfører en handling som legeetikken i utgangspunktet forbyr. Det handler om legenes forhold til makthaverne, om samfunnets forhold til ufødte individer, og om det tenkende individets rett og mulighet til å ha en samvittighet i et moderne demokrati.
Regjeringspartiene har tydeligvis langt på vei forstått dette. At debatten avføder en dyp splittelse mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, har avdekket at de to fløyene tross alt representerer verdier som er grunnleggende forskjellige, noe som også kan sees på som et sunnhetstegn i dagens politiske landskap.
Lovfesting av legenes reservasjonsrett vil styrke demokratiet, men også indirekte gi fosteret en stemme gjennom å legitimere at leger står vakt om livet i omgangen med en abortlov som mangler en etisk og medisinsk holdbar begrunnelse. Ingen bør overraskes over at dette også mobiliserer motstand.
Det er å håpe at regjeringspartiene nå står løpet ut i denne saken.
Ragnvald Bjørgaas Petersen
lege, Etiopia
