SEND INN INNLEGG
En milepæl for Nord-Korea
Del
For alle som har et hjer­te for det nord­kore­ans­ke fol­ket, ble en mile­pæl nådd denne uken.

Man­dag la en FN-kom­mi­sjon frem re­sul­ta­tet av ett års grans­king av Nord-Ko­rea. Kom­mi­sjo­nen slo fast at re­gi­met begår over­grep så grove at det må kal­les for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten.

Nord-Ko­rea er blitt kalt ver­dens mest luk­ke­de land. Re­gi­met har for­søkt å iso­le­re sin egen be­folk­ning og in­dok­tri­ne­re dem til å tro at de lever i et pa­ra­dis. Å iso­le­re et helt folk var umu­lig. In­for­ma­sjon har lek­ket ut i sta­dig stør­re om­fang. Vit­nes­byr­de­ne har sjok­kert en hel ver­den.

«Hadde vi bare visst hva som fore­gikk i kon­sen­tra­sjons­lei­re­ne,» sa folk etter 2. ver­dens­krig. Un­der­for­stått: Da skul­le en ha an­strengt seg for å gripe inn tid­li­ge­re.

Da de førs­te av­hop­per­ne fra Nord-Ko­rea for­tal­te om livet i fange­lei­re­ne, ble de knapt trodd. Etter hvert som flere flykt­nin­ger be­kref­tet det samme, ble det umu­lig å av­feie.

Li­ke­dan ble det umu­lig å være like­gyl­di­ge til be­ret­nin­ge­ne om et re­gi­me som sul­tet ut sin egen be­folk­ning, som straf­fet for­bry­tel­ser i tre ge­ne­ra­sjo­ner og som sys­te­ma­tisk bru­ker tor­tur, vil­kår­li­ge hen­ret­tel­ser og fengs­ling uten lov og dom.

Pa­ral­lelt med at in­for­ma­sjons­strøm­men fra Nord-Ko­rea økte, voks­te det frem et krav in­ter­na­sjo­nalt om at re­gi­met burde grans­kes for for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten.

I mars i fjor opp­nevn­te FNs men­neske­retts­råd en kom­mi­sjon som skul­le gjen­nom­føre en slik gransk­ning. Nå er re­sul­ta­tet klart. I den vel­do­ku­men­ter­te rap­por­ten lev­nes ingen tvil: Re­gi­met begår vir­ke­lig for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten. Ingen kan len­ger si at de ikke vet hva som skjer i Nord-Ko­rea.

Blant re­gi­mets mange brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne, har kom­mi­sjo­nen blant annet do­ku­men­tert grove over­grep i for­hold til tros- og yt­rings­fri­het.

Det blir slått fast at krist­ne blir sett på som en trus­sel, at re­gi­met bru­ker store res­sur­ser på å av­slø­re hvem som er krist­ne, og at de som blir tatt ri­si­ke­rer harde for­hør og tor­tur. Det er ned­slå­en­de å lese, men sam­ti­dig po­si­tivt at et FN-or­gan er­kjen­ner at dette skjer. Brudd på re­li­gions­fri­he­ten har ofte en tendens til å bli ba­ga­tel­li­sert.

Spørs­må­let nå er hvor­dan FN-grans­kin­gen kan bru­kes for å bedre for­hol­de­ne for det nord­kore­ans­ke fol­ket. Både kom­mi­sjo­nens leder, Michael Kirby, og FNs men­neske­retts­kom­mi­sær Navi Pil­lay kre­ver at nord­kore­ans­ke le­de­re må bli stilt til an­svar i Den in­ter­na­sjo­na­le straffe­dom­sto­len (ICC).

Å an­svar­lig­gjø­re de ver­ste for­bry­ter­ne er et vik­tig prin­sipp, men i Nord-Ko­reas til­fel­le fore­lø­pig ikke rea­lis­tisk all den tid Kina og Russ­land kan legge ned veto gjen­nom Sik­ker­hets­rå­det. Viss­he­ten om at det kan­skje ven­ter et retts­opp­gjør i frem­ti­den, slik det ble i Japan, Tysk­land, Rwan­da, Kam­bod­sja og det tid­li­ge­re Ju­go­sla­via, kan li­ke­vel få over­gri­pe­re til å be­sin­ne seg. Dét skal vi ikke se smått på.

FN og ver­den for­øv­rig er uan­sett ikke mak­tes­løse. Han­dels­sank­sjo­ner, vi­sum­nekt og blok­ke­ring av kon­to­er er ek­semp­ler på et stort re­gis­ter man kan spil­le på.

Ut­ford­rin­gen blir å velge mål­ret­te­de til­tak som ram­mer le­der­ne og i minst mulig grad be­folk­nin­gen. Det nord­kore­ans­ke fol­ket har san­ne­lig lidd nok.