En barmhjertig samaritan
Kanskje vi bør fokusere mer på de små, medmenneskelige gestene, som kan bygge opp troen på mennesket igjen, skriver Shoaib Sultan.
Det er et ordtak på urdu som snakker om menneskets iboende kapasitet til å oppføre seg verre enn det villeste beist på den ene siden, og bedre enn en engel på den andre.
Det hender vi bør fokusere litt mer på det siste og ikke bare det første.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er klart at grusomme hendelser griper blikket og er lettere salgsstoff i mediene. Konflikter er bedre til å selge enn mangel på dette. Imidlertid kan det være at man bør sette fokus på noen gode historier der ute også.
Eksemplene finnes nemlig der bare noen er villig til å se dem. Jeg snakker ikke om noen store bragder, selv om de finnes også, men små medmenneskelige gester.
Bussjåføren Surjit Singh Virk fra Vancouver forteller til avisen Toronto Sun om en passasjer som kom på bussen. Han hadde ikke sko, men to plastposer surret rundt føttene. Mannen var generelt dårlig kledd, og satt alene fordi ingen ville sitte ved siden av ham.
En person kommer på bussen, ser på mannen og føttene hans og setter seg sammen med ham. Uten å si noe mer tar han av seg sko og sokker, gir dem til ham og sa « du kan ta disse, ikke tenk på meg, jeg bor like ved og kan gå», og gikk av bussen før den andre kunne si noe eller svare.
Virk, som ble både sjokkert og rørt av det som skjedde fikk summet seg og tok et bilde med mobilen sin av mannen som går bortover barfot.
Etter hvert fikk man tak i denne hjelperen, men han ba veldig innstendig om ikke å bli identifisert i avisen. Han fortalte at han er troende muslim, og at han tror på at man skal hjelpe for å hjelpe, og ikke for å dyrke seg selv.
Det er en hadith, en fortelling fra profeten Mohammed som går på dette med veldedighet hvor han sier noe slikt som at om man gir med den høyre hånden bør ikke den venstre hånden vite om det. Altså at hensikten med å hjelpe aldri må bli å dyrke seg selv.
Virk forteller også om den sjokkerte mannen som fikk hjelp som ble sittende med gaven han fikk en liten stund før han tok det på. «Skjedde dette virkelig? For en flott fyr!» Var alt han fikk sagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den lokale moskeen ble kontaktet og spurt om dette var i tråd med islamsk praksis. De kunne bekrefte og sa at de var glade for at noen muslimer oppfører seg i tråd med idealene.
En annen historie fra New York: Isaac Theil, en litt eldre jødisk mann med kalott sitter på t-banen. En ung, svart mann kommer på og sitter seg ved siden av ham. Mannen er tydelig trøtt, og faller litt senere i søvn på skulderen til Theil. Heller enn å dytte ham vekk eller reagere på det, sitter Thiel bare stille og lar den unge mannen sove. Han blir spurt av en medpassasjer om det ikke er ubehagelig og om de ikke skal vekke den unge mannen. «Nei, stakkaren er jo stuptrøtt, og vi har vel alle vært der, la ham sove», var svaret.
Mannen, som ingen har funnet ut hvem er, sov på skulderen til Theil under hele den timelange turen. En av medpassasjerene tok et bilde av det hele, og la det ut på sosiale medier. Resten er internett-historie.
Bildet fikk over en million likes, og har blitt delt flere hundre tusen ganger. Hovedpersonen fant ut om det da en nevø så at bildet han delte var av onkelen, og flere mennesker i hans nære krets sier at dette er en veldig typisk oppførsel for Theil.
Han selv skjønner heller ikke hvorfor saken får så mye oppmerksomhet. Avisen Huffington Post som skrev om saken tok kontakt med Rabbiner Bradley Hirschfield, som er president i The National Jewish Center for Learning and Leadership. Han mente at dette var en perfekt demonstrasjon av hvordan vi skal fokusere på empati mot andre.
Å huske hvordan det selv var å lide, og å hjelpe andre i en vanskelig situasjon er en viktig del av jødisk lære, mener han.
Men vi behøver ikke gå så langt heller og det handler ikke nødvendigvis om religion.
SOS barnebyer hadde en kampanje tidligere i år hvor de gjorde et forsøk. De plasserte en ung gutt på en busstopp tynkledd. Han fryser. De ville finne ut om forbipasserende voksne ville hjelpe gutten ved å tilby ham sine egne klær. Veldig mange folk gjorde nettopp det, og videoen gikk som en farsott i sosiale medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tanken var da at folk som tenker over denne typen ting faktisk utvikler mer empati, og som en hjelpeorganisasjon er jo SOS barnebyer interessert i at folk skal gi mer. Hvordan vi tenker om hverandre favner så mye bredere enn bare det. Eller som Thiel uttrykte det, «kanskje kan vi bare fokusere på å være snillere mot hverandre», det er vanskelig å være uenig i det!
Les mer av det Shoaib Sultan har skrevet - eller Dagen har skrevet om ham
