SEND INN INNLEGG
Det dramatiske forholdet mellom Norge og Israel
Del
- Den israelske storavisen Jediot Ahronot spår tøvær i relasjonen mellom Norge og Israel. Det er et forhold som har vært preget av dramatiske hendelser, sterke sympatier og kraftig motstand helt siden staten Israel ble proklamert i 1948, skriver Vebjørn Selbekk.

Da freden kom i 1945, ble nazistenes forbrytelser mot det jødiske folk avdekket. Seks millioner jøder var utryddet. Hundretusenvis av overlevende hadde ingenting å vende tilbake til.

Spørsmålet som også den norske regjeringen og norsk offentlighet måtte ta stilling til var: Hva skal gjøres med jødene?

FN-vedtak

Etterhvert fikk idéen om et jødisk hjemland innenfor det britiske mandatområdet i Palestina støtte i Arbeiderpartiet som hadde rent flertall på Stortinget.

Da FN voterte over forslaget om at det skulle opprettes en jødisk stat i området, stemte Norge ja. Den norske regjeringen var altså en av staten Israels fødselshjelpere.

En tragisk ulykke i 1949 var med på å vekke israelvennskapet ytterligere. Den 20. november dette året ble et sivilt fly plutselig borte under innflyging til Fornebu. Ombord var 27 jødiske barn. For de første som kom til ulykkesstedet, virket det som alle barna hadde omkommet. Men under ødelagte metalldeler ble en ni-årig gutt funnet i live, som den eneste.

Ulykken gjorde et sterkt personlig inntrykk på Haakon Lie, partisekretæren i Arbeiderpartiet. Han stilte seg derfor selv i spissen for en innsamlingsaksjon som hadde som formål å bygges opp et kollektivbruk som skulle bære Norges navn, Moshav Norge.

I alt kom det inn 600.000 kroner til aksjonen. Med datidens pengeverdi rakk det til å bygge opp et helt lite israelsk samfunn med 75 boliger, samfunnshus, bibliotek og lekeplass.

Tungtvann

I disse første årene ble det knyttet en rekke sterke og tillitsfulle bånd mellom norske og israelske toppolitikere som jo kom fra samme politiske bevegelse. Disse båndene var viktige da Norge på slutten av 50-tallet gav det mest avgjørende bidraget til den moderne staten Israels historie. Israelvenner i det norske regjeringsapparatet godkjente salg av norsk tungtvann til Israel. En leveranse som var med på å gjøre det mulig for jødiske staten å utvikle atomvåpen.

Miljøene til venstre for Arbeiderpartiet styrket stillingen sin utover på 60-tallet. Og det var fra dette holdet at de første kravene om en mer israelkritisk linje kom. Den politiske støtten til Israel, både den norske og amerikanske, ble tolket inn i den generelle venstreorienterte analysen av utenrikspolitikk: Vestlige nasjoner undertrykker folkeskarene i den mindre utviklede delen av verden.

Fra starten på ytterste venstre spiste israelskepsisen seg innover i arbeiderbevegelsen om videre mot sentrum av norsk politikk. En kritisk og i mange tilfeller negativ holdning til staten Israel spredte seg.

Lillehammer

En politisk drap på norsk jord var med på å diskreditere Israel ytterligere i manges øyne. I juli 1973 gjorde den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad sin største feil noensinne. I jakten på en palestinsk terrorist skjøt Mossad-agenter feil mann. I stedet for å ta livet av Svart September-lederen Ali Hassan Salemeh, drepte de den helt uskyldige marokkanske fremmedarbeideren Ahmed Bouchiki på Lillehammer. Og som ikke det var nok, klarte flere av agentene også å bli arrestert av norsk politi.

Oslo-avtalen

20 år senere kom et annet dramatisk høydepunkt - eller lavmål, alt ettersom man ser det - i forholdet mellom Norge og Israel. I august 1993 ble den såkalte Oslo-avtalen presentert for en forbløffet verden. I vår hovedstad var en avtale om land-for-fred fremforhandlet mellom erkefiendene Israel og PLO.

Fredsforhåpningene var store en tid, men druknet snart i en ny palestinsk terrrorbølge. Oslo-avtalens sammenbrudd skuffet mange nordmenn som gjerne ønsket at lille Norge skulle spille en betydelig rolle i midtøstendiplomatiet. Spesielt i Arbeiderpartiet og SV var det en tendens til å gi Israel ensidig skylden for at freden uteble.

Og da disse to partiene sammen med Sp dannet regjering i 2005 var det starten på åtte år med relativt kjølige relasjoner mellom Norge og Israel. Det absolutte frysepunktet ble nådd i 2007 da Norge som eneste vestlige land anerkjente en palestinsk regjering der også terrororganisasjonen Hamas var med.

Med et så dårlig utgangspunkt skal det altså ikke mye til for å bedre relasjonen mellom våre to land.