Derfor var reformasjonen viktig
Ulf Ekman har i en årrekke arbeidet for økt kristen enhet og en avspenning i forholdet mellom de ulike kirkene og trossamfunnene som til sammen utgjør kristenheten. Men vi mener bestemt at han tar feil dersom han tror at det steget han nå tar, vil være et bidrag i disse enhetsbestrebelsene, skriver Vebjørn Selbekk på lederplass i Dagen.
Mye er sagt om Ulf Ekmans forestående konvertering til Den katolske kirke. Det aller hardeste skytset har faktisk kommet fra hans tidligere norske kollega Åge Åleskjær, som her i avisen kalte Livets Ord-grunnleggerens snuoperasjon for «en personlig tragedie».
Det er et meget sterkt uttrykk som ellers vanligvis tas frem i forbindelse med selvmord. Vi vil oppfordre til å omtale medkristne med respekt og saklighet selv om vi skulle være uenig i det de foretar seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For det er vi i denne saken. Sterkt uenig.
Ulf Ekman har i en årrekke arbeidet for økt kristen enhet og en avspenning i forholdet mellom de ulike kirkene og trossamfunnene som til sammen utgjør kristenheten. Men vi mener bestemt at han tar feil dersom han tror at det steget han nå tar, vil være et bidrag i disse enhetsbestrebelsene.
For det første vil Ulf Ekman som katolikk ikke lenger kunne feire det kristne enhetsmåltidet sammen med evangeliske kristne. Heller ikke en gang med medlemmene i den menigheten han selv har grunnlagt. Som vi vet praktiserer Den katolske kirke lukket nattverd. Der har bare katolikker adgang, og deres medlemmer kan heller ikke feire nattverd sammen med ikke-katolikker.
Vi mener den økumeniske avspenningen settes betydelig tilbake gjennom denne konverteringen. Sannsynligvis vil nå det stikk motsatte skje, i hvert fall i de karismatiske miljøene. Vi vil komme til se en økende polarisering og et sterkere behov for å understreke, begrunne og kommunisere egen protestantisk og evangelisk identitet.
Når reformasjonen nå fremstilles som et historisk feilsteg av en av person som selv har bygd opp en stor bevegelse på protestantisk grunn, er det maktpåliggende å forklare spesielt til unge kristne hvorfor vi ser helt annerledes på dette.
1500-tallets reformasjon var viktig og riktig. Dens kirkehistoriske og teologiske betydning kan knapt overvurderes. Ikke bare for de kirkene som bærer reformatorenes navn, men for hele den protestantiske kristenheten.
I løpet av noen turbulente og dramatiske tiår ble de sentrale teologiske prinsippene i evangelisk kristendom utmeislet. Vi tror på «Skriften alene», «troen alene» og «nåden alene».
Disse reformasjonsprinsippene innebar et helt nødvendig brudd med Den katolske kirkes sidestillelse av Skriften og tradisjonen. I evangelisk kristendom betrakter vi Bibelen som den øverste - og eneste - norm for kristen lære og liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Evangelisk kristendom avviser derfor katolske dogmer som ikke har et klart grunnlag i Bibelen. Det gjelder for eksempel en rekke utenombibelske læresetninger angående Maria: Hennes evige jomfrudom, hennes opptagelse til himmelen og hennes frihet fra arvesynden.
I samme kategori kommer den katolske forståelsen av paveembetet som det øverste og ufeilbarlige læreembetet i den kristne kirke.
I dette spørsmålet strides katolsk og evangelisk kristendom om forståelsen av Jesu ord i Matteus 16. Peter har nettopp bekjent sin tro på at Jesus er «Messias, den levende Guds sønn». Jesus svarer ham med å si at dette har han fått åpenbart av «min Far i himmelen». Deretter kommer de kjente og sterkt debatterte ordene: «Du er Peter og på denne klippen vil jeg bygge min kirke».
Den dominerende evangeliske forståelse av dette verset er at Jesus mener at det er Peters forutgående bekjennelse av Jesus som Guds sønn som er denne klippen - eller faste grunnen - som Kristus skal bygge sin kirke på. Katolikkene oppfattet det som at Jesus peker på Peter som klippen. Men selv om man skulle forstå det slik, er det likevel et drøyt stykke frem til å tolke dette bibelverset som en støtte til en 2000 år lang tradisjon med paver i Roma.
Og pavens ufeilbarlighet når han uttaler seg i lærespørsmål finnes det ikke noe skriftsted som støtter i det hele tatt.
Protestantisk kristenhet har åpenbart har sine store feil og mangler. Det gjelder særlig den dype splittelsen og den ekstreme læremessige pluralismen som eksisterer blant evangeliske kristne.
Likevel er det vår oppfatning den evangeliske kristendomsforståelsen er den riktige. Vi tror på menneskets egen vei til Gud gjennom Kristus alene uten å gå veien om Maria, paver eller helgener.
