SEND INN INNLEGG
Derfor var reformasjonen viktig
Del
Ulf Ekman har i en år­rek­ke ar­bei­det for økt kris­ten enhet og en av­spen­ning i for­hol­det mel­lom de ulike kir­ke­ne og tros­sam­fun­ne­ne som til sam­men ut­gjør kris­ten­he­ten. Men vi mener be­stemt at han tar feil der­som han tror at det ste­get han nå tar, vil være et bi­drag i disse en­hets­be­stre­bel­se­ne, skriver Vebjørn Selbekk på lederplass i Dagen.

Mye er sagt om Ulf Ek­mans fore­stå­en­de kon­ver­te­ring til Den ka­tols­ke kirke . Det aller har­des­te skyt­set har fak­tisk kom­met fra hans tid­li­ge­re nors­ke kol­le­ga Åge Åleskjær, som her i avi­sen kalte Li­vets Ord-grunn­leg­ge­rens snu­ope­ra­sjon for «en per­son­lig tra­ge­die».

Det er et meget sterkt ut­trykk som el­lers van­lig­vis tas frem i for­bin­del­se med selv­mord. Vi vil opp­ford­re til å om­ta­le med­krist­ne med re­spekt og sak­lig­het selv om vi skul­le være uenig i det de fore­tar seg.

For det er vi i denne saken. Sterkt uenig.

Ulf Ekman har i en år­rek­ke ar­bei­det for økt kris­ten enhet og en av­spen­ning i for­hol­det mel­lom de ulike kir­ke­ne og tros­sam­fun­ne­ne som til sam­men ut­gjør kris­ten­he­ten. Men vi mener be­stemt at han tar feil der­som han tror at det ste­get han nå tar, vil være et bi­drag i disse en­hets­be­stre­bel­se­ne.

For det førs­te vil Ulf Ekman som ka­to­likk ikke len­ger kunne feire det krist­ne en­hets­mål­ti­det sam­men med evan­ge­lis­ke krist­ne. Hel­ler ikke en gang med med­lem­me­ne i den me­nig­he­ten han selv har grunn­lagt. Som vi vet prak­ti­se­rer Den ka­tols­ke kirke luk­ket natt­verd. Der har bare ka­to­lik­ker ad­gang, og deres med­lem­mer kan hel­ler ikke feire natt­verd sam­men med ikke-ka­to­lik­ker.

Vi mener den øku­me­nis­ke av­spen­nin­gen set­tes be­ty­de­lig til­ba­ke gjen­nom denne kon­ver­te­rin­gen. Sann­syn­lig­vis vil nå det stikk mot­sat­te skje, i hvert fall i de ka­ris­ma­tis­ke mil­jø­ene. Vi vil komme til se en øken­de po­la­ri­se­ring og et ster­ke­re behov for å un­der­stre­ke, be­grun­ne og kom­mu­ni­se­re egen pro­tes­tan­tisk og evan­ge­lisk iden­ti­tet.

Når re­for­ma­sjo­nen nå frem­stil­les som et his­to­risk feil­steg av en av per­son som selv har bygd opp en stor be­ve­gel­se på pro­tes­tan­tisk grunn, er det makt­på­lig­gen­de å for­kla­re spe­si­elt til unge krist­ne hvor­for vi ser helt an­ner­le­des på dette.

1500-tal­lets re­for­ma­sjon var vik­tig og rik­tig. Dens kirke­his­to­ris­ke og teo­lo­gis­ke be­tyd­ning kan knapt over­vur­de­res. Ikke bare for de kir­ke­ne som bærer re­for­ma­to­re­nes navn, men for hele den pro­tes­tan­tis­ke kris­ten­he­ten.

I løpet av noen tur­bu­len­te og dra­ma­tis­ke tiår ble de sen­tra­le teo­lo­gis­ke prin­sip­pe­ne i evan­ge­lisk kris­ten­dom ut­meis­let. Vi tror på «Skrif­ten alene», «troen alene» og «nåden alene».

Disse re­for­ma­sjons­prin­sip­pe­ne in­ne­bar et helt nød­ven­dig brudd med Den ka­tols­ke kir­kes side­stil­lel­se av Skrif­ten og tra­di­sjo­nen. I evan­ge­lisk kris­ten­dom be­trak­ter vi Bi­be­len som den øvers­te - og enes­te - norm for kris­ten lære og liv.

Evan­ge­lisk kris­ten­dom av­vi­ser der­for ka­tols­ke dog­mer som ikke har et klart grunn­lag i Bi­be­len. Det gjel­der for ek­sem­pel en rekke utenombi­bels­ke lære­set­nin­ger an­gå­en­de Maria: Hen­nes evige jom­fru­dom, hen­nes opp­ta­gel­se til him­me­len og hen­nes fri­het fra arve­syn­den.

I samme ka­te­go­ri kom­mer den ka­tols­ke for­stå­el­sen av pave­em­be­tet som det øvers­te og ufeil­bar­li­ge lære­em­be­tet i den krist­ne kirke.

I dette spørs­må­let stri­des ka­tolsk og evan­ge­lisk kris­ten­dom om for­stå­el­sen av Jesu ord i Mat­teus 16. Peter har nett­opp be­kjent sin tro på at Jesus er «Mes­sias, den le­ven­de Guds sønn». Jesus sva­rer ham med å si at dette har han fått åpen­bart av «min Far i him­me­len». Der­et­ter kom­mer de kjen­te og sterkt de­bat­ter­te or­de­ne: «Du er Peter og på denne klip­pen vil jeg bygge min kirke».

Den do­mi­ne­ren­de evan­ge­lis­ke for­stå­el­se av dette ver­set er at Jesus mener at det er Pe­ters forut­gå­en­de be­kjen­nel­se av Jesus som Guds sønn som er denne klip­pen - eller faste grun­nen - som Kris­tus skal bygge sin kirke på. Ka­to­lik­ke­ne opp­fat­tet det som at Jesus peker på Peter som klip­pen. Men selv om man skul­le for­stå det slik, er det li­ke­vel et dr��yt styk­ke frem til å tolke dette bi­bel­ver­set som en støt­te til en 2000 år lang tra­di­sjon med paver i Roma.

Og pa­vens ufeil­bar­lig­het når han ut­ta­ler seg i lære­spørs­mål fin­nes det ikke noe skrift­sted som støt­ter i det hele tatt.

Pro­tes­tan­tisk kris­ten­het har åpen­bart har sine store feil og mang­ler. Det gjel­der sær­lig den dype split­tel­sen og den eks­tre­me lære­mes­si­ge plu­ra­lis­men som ek­sis­te­rer blant evan­ge­lis­ke krist­ne.

Li­ke­vel er det vår opp­fat­ning den evan­ge­lis­ke kris­ten­doms­for­stå­el­sen er den rik­ti­ge. Vi tror på men­nes­kets egen vei til Gud gjen­nom Kris­tus alene uten å gå veien om Maria, paver eller hel­ge­ner.