SEND INN INNLEGG
"Den som kommer til meg vil jeg ikke støte bort"
Del
"Det er min Fars vilje å gi dere riket". Luk. 12.32: "Frykt ikke, du lille hjord. For det har behaget deres Far å gi dere riket".
Med bakgrunn i artikkel fra Dagen i dag 19.9, om “Landet der de unge er mer religiøse enn de eldre”, skrev jeg en øyeblikskommentar. Jeg publiserer den som eget innlegg også, med bibelorden i overskrift og ingressfelt.



Utgangspunktet for tankerekkers respons på “– På hvilken måte er vi utvalgt?”



Mitt perspektiv og sammenstillingsform er kanskje uvant for mange, men er med dype røtter i troen på Jesus Kristus som vår klippe, fundament og frelser. Den som bærer all verdens synd stedfortredende og som møter Guds pakt ultimat på et kors på Golgata. Som en evig presedens for lov, rett og dom jfr. Bibelens Gud. Og med en oppstandelse som innebærer nådens evangelium.

I dag på en viktig historisk merkedag vet vi at utenfor det gamle Templets dør - ved et rødt bånd som ble hvitt, viste Gud sin nåde for folket som venetet utenfor mens ypperstepresten frembar offeret. Jfr. parafrasering: “Om deres synder er røde som blod, skal de bli hvite som sne.” Es.1.18: “Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”



Mitt ønske med i noen tilfeller å velge fugleperspektiv og sammenfatte GT og NT, er med et ønske om flere perspektiver som ultimat kanskje kan bidra til at ulike idéologiers tradisjoner kan se eget ståsted i nytt lys. Mitt ønske er fred. Ikke bare mellom religioner men også med ateistiske medborgere som i noen grad kan synes å ha mistet livets innerste kraft og også dypest sett forståelsen av betydningen av “hjertets Jerusalem”.



---------