Den rike mannen og Lasarus

De fleste kjenner godt til liknelsen om Den rike mannen og Lasarus i Lukas 16. En utbredt feiltolkning er at den er en klar skildring av himmel eller helvete, hvor Lasarus havner i himmelen, men at den rike mannen havner i helvete. Går vi derimot liknelsen nærmere i sømmene, blir det klart at Jesus bruker den retorisk, som en illustrasjon med den hensikt å avsløre tilhørernes gale tankesett.

For å bygge opp under helveteslæren vil en del bestride at liknelsen er en liknelse i det hele tatt. Begrunnelsen er gjerne at det i denne nevnes to konkrete personer, Abraham og Lasarus, men Jesus vet utmerket godt hva disse to navnene representerer for de religiøse jødene i deres kultur og historie.

En kort sammenlikning av liknelser i Lukasevangeliet viser også at Den rike mannen og Lasarus følger en helt typisk liknelse-innledning som ga tilhørerne et signal om at det som nå kom var en illustrasjon med et bestemt poeng:

- To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner... (De to skyldnerne, Luk 7:41 )

- En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko... (Den barmhjertige samaritan, Luk 10:30 )

- Det var en rik mann som hadde fått god avling... (Den rike bonden, Luk 12:16 )

- En mann hadde et fikentre... (Fikentreet, L uk 13:6)

- En mann hadde to sønner... (Den bortkomne sønn, Luk 15:11)

- Det var en rik mann som hadde en forvalter... (Den uærlige forvalteren, Luk16:1)

- Det var en rik mann som kledde seg i purpur... (Den rike mannen og Lasarus, Luk 16:19)

- I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud... (Enken og dommeren, Luk 18:2)

- To menn gikk opp til tempelet for å be... (Fariseeren og tolleren, Luk 18:10)

I likhet med flere andre liknelser følger den hovedtemaer som at rikdom bytter plass, omsorg for fattige, og å ryste ved etablerte oppfatninger.

Den rike mannen og Lasarus er en del av en serie med liknelser som starter i Lukas 15:1 . Her ser vi tydelig hvem som sto og hørte på: “Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret...”

I avsnittet rett før Den rike mannen og Lasarus, i Luk 16:13 snakker Jesus om å ikke tjene både Gud og Mammon, og i vers 14-15 leser vi: “Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. Da sa han til dem: «Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.”

Her kommer både målgruppen og Jesu motiv tydelig frem; Jesus ønsket å avsløre hykleriet deres.

Liknelsen starter i Lukas 16:19 med: ”Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår.”

Jesus visste veldig godt hva tilhørerne ville tenke da han skildret den rike mannen som “kledd i purpur og fineste lin”. Det var nemlig slik datidens velstående religiøse elite, saddukeerne, gikk kledd. Ja, det kan godt være ha øverstepresten Kaifas selv Jesus siktet til. Uansett var saddukeerne en gruppe som de religiøse tilhørerne så opp til og som representerte dem selv og deres egne verdier.

Som nevnt bruker Jesus her to konkrete navn med en klar hensikt; Abraham og Lasarus. Koblingen mellom dem er en viktig nøkkel til å forstå liknelsen. Tilhørerne visste nemlig godt at Lazarus (Eliezer på hebraisk) var navnet på Abrahams tjener, Eliezer av Damaskus. Han var en hedning, og etter deres religiøse tro uverdig til å ha felleskap med Gud. Interessant er det også at navnet Eliezer betyr;

Den som Gud hjelper!

Bakteppet for liknelsen kommer nå tydelig frem. Vi kan forstå at Jesu poeng med liknelsen handler om å konfrontere jødenes pengekjærhet og eksklusivitets-tankegang. Jødene trodde det kun var de selv som kvalifiserte til å ha fellesskap med Gud. Det er denne tankegangen Jesus her går i rette med ved å sette ting på spissen. Han sier ikke noe om at mennesker som ikke tar imot frelsen skal dømmes til en evig pine i et helvete.

Hva med den dype kløften da?

Jødene hadde også den oppfatningen at det eksisterte en stor kløft mellom dem og de andre uverdige hedningene. Det er denne dype kløften Jesus referer til i liknelsen, og bruker den som et typisk retorisk grep hvor den nå er den religiøse jøden (dem selv) som befinner seg på feil side av dette skillet som de trodde på. Det tragiske er at kirken senere misforsto dette, og har tolket kløften bokstavelig som en forseglet skjebne i etterlivet.

Jesus irettesetter altså de religiøse jødenes tro på at de, på grunn av deres rikdom, gjerninger og etnisitet, var de eneste som Gud velsignet og hadde kjær. Jesus illustrerte det med deres uverdige behandling av Lasarus, den fattige tjeneren som bare : «ønsket å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.» ( Luk. 16: 21 )

Liknelsen Jesus forteller dem handler altså ikke om en himmel og et helvete, men om at vi er alle like verdifulle i Guds øyne. Ingen er mer verd enn noen andre og Gud vil ikke at noen skal lide nød på noe som helst vis. Dette er ikke helt ukjente toner fra Jesus, eller?

Paulus forteller det samme som Jesus i Efeserne 2:11-15 : ”Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet.
Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg.”

La oss lese litt videre i historien om Lasarus og se på vers 22-23 : ”Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.”

For de jødene som hørte dette må det ha vært litt av et ekstra sjokk at den uverdige hedningen Lasarus/Eliezer blir tatt imot på deres store stamfar Abrahams fang, og det på den rette siden av kløften, mens de rettroende, verdige, rike og vellykkede havnet på den gale siden.

Men Jesus stopper ikke der. Vers 24-26 : ”Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.”

Hva er det Jesus sier her? Mener han å si at det finnes et helvete og at man kan stå i himmelen og snakke til folk der? Ja, at man attpåtil kan ta en tur over og gi noen der vann med fingeren? Det burde være ganske innlysende at dette et bildespråk som peker på noe annet; Gud ikke gjør forskjell på folk. Det er dette grensepregende og forsonende budskapet Jesus vil at jødene skal forstå.

Liknelsen slutter slik i vers 27-31 : ”Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.”

De fem brødrene til den rike mannen, altså jødene, er sannsynligvis jødiske øversteprester, noe som igjen forsterker at den rike mannen er et bilde på jødene – på Israel. Og dermed sitter vi igjen med et helt annet bilde på hva liknelsen om Lasarus og den rike mannen handler om.

Det handler altså ikke om at de som ikke aksepterer Jesus som sin frelser og herre vil kastes i et helvete der de skal tortureres på det groveste i all evighet, men om at Gud elsker alle mennesker, og at Hans nåde er til alle. Jøder og hedninger skal forenes i Kristus!

Gud vil ikke at noen skal lide nød, og historien går i rette med de religiøse jødenes tanke om etnisk overlegenhet, og også deres grådighet. Jesus forteller dem via en historie de kjenner, og et bildespråk de kjenner, at Gud IKKE gjør forskjell på noe menneske, og at vi derfor heller ikke skal gjøre det.

Av og til i livet har kanskje flere av oss kjent oss som Lasarus – utstøtt og uverdig det gode felleskapet, og da er denne flotte og frigjørende historien til deg! For i Kristus er vi alle brødre og søstre. Ingen av oss har fortrinn fremfor den andre. Ser du en Lasarus på din vei, så tenk på denne liknelsen og vis omsorg og kjærlighet. Og ikke glem, at om du selv føler deg som Lasarus, så vit at navnet betyr: Den som Gud hjelper.

www.nadekirka.no

www.freshmind.no

I denne videoen fra Nådekirka kommer jeg blant annet inn på liknelsen om den rike mannen og Lasarus.