Dømt til å slite seg ut
- Det er en skam hvis det å få et funksjonshemmet barn betyr at du er dømt til å slite deg ut.
Hvordan vi møter familier med funksjonshemmede barn i dag, kan få konsekvenser langt ut over den enkelte familie i morgen. Det kan få følger for hvor mange som tør å ta på seg slike krevende omsorgsbyrder i fremtiden.
Altfor ofte kommer det signaler om at foreldre til funksjonshemmede barn sliter. Torsdag kunne Aftenposten fortelle at en foreldregruppe i Oslo tvinges til å ta opp millionlån for å finansiere boliger til deres multihandikappede voksne barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Foreldregruppen har jobbet med saken siden 2007. De vurderte et 50-talls tomter som stort sett var for dyre, før de i 2011 kjøpte en eldre bygård. Prosjektet vil koste rundt 37 millioner kroner, mens kommunen har satt en maksramme på 28 millioner. Differansen står foreldrene ansvarlige for.
Foreldrene forteller at de er slitne. Underveis har flere foreldre måttet trekke seg, fordi det ble for dyrt. Det er et paradoks at hvis kommunen hadde vært byggherre, ville de sluppet moms, og bygget kunne trolig vært fullfinansiert for lengst.
Søndag kveld fikk så TV 2s seere et glimt inn i det daglige strevet til en alenemor med en multifunksjonshemmet sønn.
Innslaget var del av den glimrende serien «Prøv mitt liv», der toppolitikere bor hjemme hos personer og familier med store utfordringer.
KrFs Dagrunn Eriksen var tydelig berørt av møtet med moren som forteller at det som driver henne er kjærligheten til sønnen, men som samtidig er utslitt etter det hun opplever som en årelang kamp mot NAV.
De mange vitnesbyrdene fra utslitte foreldre til funksjonshemmede barn, er et signal som må tas på største alvor.
Et tema som går igjen, er at det ikke er barna som sliter dem ut, men manglende smidighet i møte med det offentlige og politikernes nedprioritering av de funksjonshemmede.
Det siste kommer blant annet til uttrykk ved at det er stor mangel på boliger for psykisk utviklingshemmede, ikke bare i Oslo, men over hele landet. Derfor er det bra at byrådsleder Stian Berger Røsland ( Høyre) nå inviterer foreldre gruppen i Oslo til møte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Berit Ovesen, mor til multihandikappede Sigrid (19), er imidlertid ramsalt i sin kritikk av HVPU-reformen, som flyttet ansvaret til kommunene: «I realiteten ble det flyttet til foreldrene. Foreldre til psykisk utviklingshemmede har siden hatt et blodslit,» sier hun til Aftenposten.
Dette er en skam. Det er en skam at de som allerede har fått en større omsorgsutfordring enn foreldre flest, fortsatt skal ha en tung arbeidsbyrde lenge etter at barna er voksne. Det er en skam hvis kommunene spekulerer i at de sparer penger på at funksjonshemmede blir boende hjemme.
Det er en skam hvis det å få et funksjonshemmet barn betyr at du er dømt til å slite deg ut. Da kan vi protestere mot tidlig ultralyd og abortpress så mye vi vil. Det har ingen hensikt. Det sterkeste presset på de gravide, er det ikke legene som legger, men et samfunn som har vist at det er store sjanser for at vi kommer til å svikte dem som bærer frem barn med ekstra behov.
Hvordan vi tar oss av de svakeste iblant oss, sier alt om hvilke verdier som preger oss som samfunn. Derfor skal vi i anstendighetens navn gi de funksjonshemmede og foreldrene deres den hjelpen de trenger.
