Ansvar «under Gud» eller selvbestemmelse uten Gud?

Min påstand er at kulturkonflikten i USA dypest sett er en konflikt mellom de som vil leve «under Gud» og de som vil leve uten Gud, skriver Jon Kvalbein.

USA er i dag dypt ideo­lo­gisk split­tet. Den mo­rals­ke kri­sen gir seg mange ut­slag. Så­kalt «selv­be­stemt abort» har siden 1973 fra­tatt 55 mil­lio­ner ame­ri­ka­ne­re livet før fød­se­len.

Mer enn 40 pro­sent av alle barn fødes uten­for ek­te­ska­pet. 17 av USAs 50 sta­ter har nyde­fi­nert ek­te­ska­pet mel­lom mann og kvin­ne til å bli et sek­su­al­ro­man­tisk fel­les­skap der kjønn er like­gyl­dig og barn er for­hånds­fra­tatt ret­ten til å vokse opp med sine bio­lo­gis­ke for­eld­re.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjøp og salg av sæd, egg, sur­ro­gat­mød­re og fer­ti­li­tets­tje­nes­ter til­bys over in­ter­nett og er blitt mil­li­ard­bu­si­ness. Dette har ikke skjedd uten strid, som sta­dig er blitt mer in­tens. Hva er den dy­pes­te år­sa­ken til split­tel­sen?

En kime til kon­flikt fin­nes al­le­re­de i den ame­ri­kans­ke uav­hen­gig­hets­er­klæ­rin­gen fra 1776. Her står det blant annet: «Vi hol­der disse sann­he­te­ne for selv­inn­ly­sen­de, at alle men­nes­ker er skapt like, at de er ut­rus­tet av sin Ska­per med be­stem­te umis­te­li­ge ret­tig­he­ter, og blant disse er liv, fri­het og stre­ben etter lykke.»

Set­nin­gen røper en kris­ten na­tur­retts­tenk­ning. Det fin­nes over­ord­ne­de sann­he­ter som ikke tren­ger be­grun­nel­se. Ska­pe­ren har ut­rus­tet hvert men­nes­ke med umis­te­li­ge ret­tig­he­ter. «Liv, fri­het og stre­ben etter lykke» lyder fint. Men be­gre­pe­ne kan tol­kes ulikt. Hvil­ket liv er be­skyt­tel­ses­ver­dig? Hva er fri­het? Og hva er et lyk­ke­lig liv? Kan disse ver­di­ene løs­ri­ves fra en for­plik­tel­se over­for Ska­pe­ren?

Mange emi­gran­ter til USA til­hør­te re­li­giø­se mi­no­ri­te­ter som ble un­der­trykt av stats­kir­ker i Euro­pa.

Der­for ville den nye stats­dan­nel­sen skil­le stat og re­li­gion. Men det in­ne­bar ikke at fol­ket skul­le se­ku­la­ri­se­res. Etter den ame­ri­kans­ke bor­ger­kri­gen som ble av­slut­tet i 1864, holdt pre­si­dent Abra­ham Lincoln en kort tale som har fått høy sta­tus i ame­ri­kansk his­to­rie.

Han gav ut­trykk for håp om at de som gav sitt liv i kri­gen, ikke skal ha «ofret sitt liv for­gje­ves, at denne na­sjo­nen under Gud skal få en ny fri­hets­fød­sel, og at folke­sty­ret ved fol­ket og for fol­ket ikke skal for­svin­ne fra jor­den».

Merk ut­tryk­ket «under Gud». I 1864 ved­tok kon­gres­sen for førs­te gang å tryk­ke «In God we trust» på ame­ri­kans­ke myn­ter. I 1956 ble dette ved­tatt som USAs of­fi­si­el­le motto.

Fra 1957 har mot­to­et også vært trykt på alle ame­ri­kans­ke sed­ler. Ved inn­set­tel­se av ny pre­si­dent av­leg­ges en ed som blir av­slut­tet med or­de­ne «So help me God». Ved star­ten av skole­da­gen rei­ser alle ame­ri­kans­ke barn seg foran det ame­ri­kans­ke flag­get, leg­ger hån­den på hjer­tet og sier i fel­les­skap: «Jeg sver­ger ly­dig­het og tro­skap mot flag­get til USA og til re­pub­lik­ken som det sym­bo­li­se­rer, en na­sjon under Gud, ude­le­lig, med fri­het og rett­fer­dig­het for alle.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Or­de­ne «under Gud» ble føyet til av kon­gres­sen i 1954 etter for­slag fra pre­si­dent Dwight Ei­s­enhow­er, som under den kalde kri­gen øns­ket å mar­ke­re av­stand til Sov­jets ate­is­tis­ke kom­mu­nis­me. Den krist­ne inn­fly­tel­sen i USA drei­er seg ikke bare om tra­di­sjo­ner. Kirke­søk­nin­gen er stor. Her fin­nes et mang­fold av kirke­sam­funn.

Sam­ti­dig må det sies at teo­lo­gi­en spri­ker - fra det yt­terst li­be­ra­le til det mest kon­ser­va­ti­ve. Og en kul­tur­li­be­ral tenk­ning har i de siste år­ti­ene fått sta­dig ster­ke­re inn­fly­tel­se på det ame­ri­kans­ke folk.

De kul­tur­li­be­ra­le vil ikke leve «under Gud». De mener at guds­tro­en bin­der men­nes­kets na­tur­li­ge per­son­lig­hets­ut­vik­ling slik at det ikke får til­freds­stilt sine dy­pes­te øns­ker og behov.

Bare ved å fri­gjø­re seg fra re­li­giøs tro, nor­mer og tra­di­sjo­ner kan men­nes­ket bli fritt og selv­sten­dig. Først da kan det rea­li­se­re seg selv og forme sin egen lykke. Ame­ri­ka­ne­re har all­tid be­und­ret gründere som star­ter med to tomme hen­der og byg­ger opp et stort kon­sern. Øko­no­misk suk­sess er tegn på et vel­lyk­ket liv.

Fra sta­ten øns­ker man minst mulig re­strik­sjo­ner. Slik fikk ini­tia­tiv og krea­ti­vi­tet gode kår. Forsk­ning, in­du­stri og kunst har hatt frie tøy­ler - med alle de po­si­ti­ve føl­ger dette har fått. Men der jak­ten etter pen­ger og be­røm­mel­se tar over­hånd, blir gren­se­ne over­trådt. Av­stan­den mel­lom fat­tig og rik er stor.

Her er mye vå­pen­bruk og kri­mi­na­li­tet. Intet land pro­du­se­rer mer por­no­gra­fi enn USA. Få land til­la­ter en mer li­be­ral prak­sis når det gjel­der abort og bio­tek­no­lo­gi.

En tenk­ning «under Gud» vil vise til at det fin­nes dyder og nor­mer som er gode for alle. Et lyk­ke­lig liv opp­nås ved å leve etter Ska­pe­rens in­ten­sjo­ner. Det betyr ikke at alle men­nes­ker skal tvin­ges til å følge Guds bud. Men lan­dets lover må be­skyt­te men­neske­li­vet fra kon­sep­sjo­nen til den na­tur­li­ge død.

Ek­te­ska­pet må be­va­res som en in­sti­tu­sjon for mann og kvin­ne. Og barn må så langt som mulig få vokse opp med om­sorg av sine bio­lo­gis­ke for­eld­re. Sam­vit­tig­hets­fri­he­ten og re­li­gions­fri­he­ten må re­spek­te­res.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det fin­nes ver­di­er som gir et men­neske­liv kva­li­tet. Blant disse er rett­fer­dig­het, tro­fast­het, plikt­tro­skap, re­de­lig­het, ær­bar­het, re­spekt for fa­mi­lie­liv og for and­res liv og helse. Der fri­hets­be­gre­pet blir tol­ket som fri­het fra over­ord­ne­de for­plik­tel­ser, blir troen på ab­so­lut­te sann­he­ter fri­he­tens fien­de.

Der­som vi god­tar kul­tur­re­la­ti­vis­mens fri­hets­be­grep, blir re­la­ti­vis­men den enes­te ideo­lo­gi som iva­re­tar fri­het. Min på­stand er at kul­tur­kon­flik­ten i USA dy­pest sett er en kon­flikt mel­lom de som vil leve «under Gud» og de som vil leve uten Gud.

Denne kon­flik­ten kjen­ner ingen lande­gren­ser. Og sett i et bi­belsk per­spek­tiv kan den spo­res til­ba­ke til de førs­te men­nes­ker. Adam og Eva ville ikke leve under den be­grens­ning Gud hadde gitt dem.

Den for­bud­te fruk­ten var «en lyst for øyne­ne». De ville «bli slik som Gud». Og de åt. Se­ne­re byg­get men­nes­ke­ne et Ba­bels tårn for å «gjøre seg et navn». Jak­ten etter selv­til­freds­stil­lel­se og be­røm­mel­se førte til fall.

Det de trod­de skul­le fri­gjø­re dem, bandt dem. Det fin­nes bare ett håp: «Får Kris­tus fri­gjø­re dere, blir dere vir­ke­lig fri.» Med grunn­lag i syn­de­nes for­la­tel­se og troen på Kris­tus er vi kalt til å være hans etter­føl­ge­re i tje­nes­te for våre med­men­nes­ker. Det dy­pes­te skil­let går mel­lom de som vil be­stem­me selv og de som bøyer seg for Gud.

Jon Kvalbein

Oslo

Les også
Det store bildet