Kildesortering i Johannesburg i Afrika. FOTO: AFP PHOTO/ STEPHANE DE SAKUTIN/ NTB Scanpix.

Alkohol bremser utvikling

Økt alkoholforbruk er det siste land som strever med å komme seg ut av fattigdom, trenger, skriver Dagen på lederplass.

Når den internasjonale alkohol-industrien fosser inn over det sørlige Afrika, går de inn i en lang undertrykkende tradisjon. Alkohol er i århundrer blitt brukt for å holde folkegrupper nede.

Dagen kunne denne uken fortelle om alkoholindustriens aggressive salgsfremstøt i det sørlige Afrika.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Representanter fra alkoholindustrien introduserer seg selv som «eksperter», forsøker å påvirke alkohollovgivning og driver utdanningsprogrammer i deler av verden der folk drikker lite.

Strategien er å fremstille alkohol som en naturlig del av livet. For en industri på stadig jakt etter nye markeder, er utviklingsland med en stor, ung befolkning og økonomi i begynnende vekst særdeles attraktivt.

Økt alkoholforbruk er det siste land som strever med å komme seg ut av fattigdom, trenger.

Alkohol bremser utvikling, er konklusjonen i boken «Global Hangover», som ble utgitt av IOGT med støtte av SIDA (svenske «Norad») for noen år siden.

For det første er alkohol, i følge WHO, en av de verste risikofaktorene når det gjelder sykdom og tidlig død i utviklingsland. Fylla bidrar for eksempel til at det er vanskelig å bremse spredningen av HIV.

Alkoholmisbruk har dessuten katastrofale konsekvenser for økonomien – både i den enkelte familie, men på lang sikt også i storsamfunnet.

Utviklingsland med svak økonomi og ustabile demokratiske institusjoner er dessuten dårlig rustet til å ta seg av problemene som følger i kjølvannet av alkoholforbruk.

Ofte finnes det ikke sikkerhetsnett som kan fange opp mennesker som får problemer med avhengighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alkoholmisbruk har også politiske konsekvenser. Det er alltid lettere å dra til en pub for å slukke sorgene, enn å ta grep for å komme seg ut av en vanskelig situasjon.

Historisk var det ofte kolonimaktene som introduserte nye alkoholvaner i landene de la under seg. Alkoholen ble brukt til å kontrollere og passivisere folk, så vel som til å skaffe staten inntekter.

For urfolk som indianere, eskimoer og aboriginere ble dette en tragedie. For vår egen samiske befolkning, likeens.

Noe av bakgrunnen for Kautokeino-opprøret var nettopp at læstadianerne tok oppgjør med norske embetsmenns undertrykkende alkoholregime.

Når et bryggeri kan finansiere toppserien i fotball på Madagaskar, og slik bidra til at gassisk ungdom drikker mer, føyer de seg inn i samme historiske mønster. Alkoholindustrien blir en ødeleggende kraft der idretten forsøker å være byggende.

Da er det oppmuntrende å høre hvordan Blå Kors engasjerer seg i det sørlige Afrika, blant annet for å jobbe for bedre alkohollovgivning i samarbeid med WHO.

Ved å fokusere på pris, skattlegging, tilgjengelighet og restriksjoner på reklame, ser man at både konsumet og skadeomfanget går ned.

En restriktiv alkoholpolitikk er et middel til å hjelpe folk til å få kontroll over eget liv. Slik fremmes utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å pøse alkohol inn i samfunn som allerede har nok hindre på veien til økonomisk og demokratisk utvikling, er ikke bare uheldig, men direkte uetisk.

Les også
Bistår i afrikansk alkohol-kampAlkohol i Afrika
Les også
Dette er Norges første alkoholfrie menighetAlkoholiserte hjem
Les også
3,3 millioner alkohol-dødsfall årligSkadelig alkoholbruk
Les også
Et håp for julaftenPaal André GrinderudPaal André Grunderud