Hat mot Israel, hat mot jødene

Når det gjelder de pågående kamphandlingene mellom Israel og Hamas, går raseriet ut over Israel. Dette til tross for at «alle vet» at Hamas har et charter som vil utslette Israel.

Innbyggerne i Israel og Gaza befinner seg i en fortvilet situasjon, menneskeliv går tapt og mennesker lever i frykt. For de av oss som er troende, er det viktig å løfte innbyggerne og situasjonen i regionen frem i bønn.

Samtidig er det en konflikt som sprer seg som ringer i vannet ut over store deler av verden. Det er neppe noe annet konfliktområde i verden som blir gjenstand for et lignende engasjement og til tider hat.

Israel er det eneste demokratiet i hele Midtøsten som har gitt sine jøder en trygg havn og sine arabiske statsborgere levekår som deres naboer bare kan drømme om. Israel er det eneste landet i denne regionen hvor en jøde, muslim, kristen, araber, beduin, druser kan oppleve tros-, presse- og ytringsfrihet.

Forskjellsbehandling

Likevel er Israel gjenstand for en rasistisk forskjellsbehandling i det internasjonale samfunnet. Følgende er antall resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd mot noen av landene i 2009. Iran: 1 resolusjon, Nord Korea: 2, mot militær juntaen i Burma: 3. Det landet som ble nest flest ganger fordømt, var Somalia med 7 resolusjoner. Mot Israel ble det vedtatt 36 resolusjoner, altså 5 ganger flere resolusjoner mot Israel enn land nummer 2 i verden. Nøyaktig det samme skjedde i 2010 og i 2011.

Når det gjelder de pågående kamphandlingene mellom Israel og Hamas, går raseriet ut over Israel. Dette til tross for at «alle vet» at: Hamas har et charter som vil utslette Israel, deres ledere omtaler jøder som aper og griser, hver rakett fra dem er en krigsforbrytelse – og de har sendt tusener, de bruker egen befolkning som sivile skjold, de undertrykker på det groveste egen befolkning og minoriteter, de har nektet å gå med på våpenhvile i strid med Egypt og den Den Arabiske Ligas ønsker. Denne listen kan gjøres mye lengre.

Ute av proposjoner

Fordømmelsene Israel i dag er gjenstand for er utover alle proporsjoner sammenlignet med andre konflikter i verden. Konflikter som i omfang og antall ofte kan være langt større. Det så vi under konflikten 2008/2009, i følge Hamas ble 700 stridende og 600 sivile drept i Gaza. La meg samtidig understreke at når sivile rammes og liv går tapt er det tragedier som ikke kan rommes i statistikk og tall. Vi husker også da hvordan fordømmelsene haglet over Israel. Samtidig, men over et lengre tidsrom drepte regjeringshæren på Sri Lanka titusener i krigen mot Tamiltigrene, i følge International Crisis Group. «Bevisene tilsier at titusenvis av tamilske sivile menn, kvinner, barn og eldre ble drept og at utallige flere ble skadet. I tillegg ble hundretusenvis nektet tilstrekkelig mat eller medisinsk behandling, noe som førte til flere dødsfall» skrev ICG i en rapport. Dette fikk knapt oppmerksomhet sammenlignet med hva som fant sted i konflikten mellom Israel og Hamas. I Oslo var det stille markeringer med noen tamilere, mens 8. januar 2009 var vi vitne til at demonstranter mot Israel stod bak en voldsutøvelse som politiet ikke hadde sett maken til på 30 år.

I Frankrike har jødisk eiendom de siste dagene blitt brutalt vandalisert i demonstrasjoner mot Israel. Statsminister Manuel Valls fordømmer «antisemitter som skjuler sitt jødehat bak en antisionistisk maske og Israelshat».

I «Brev til en antisionist venn» skriver Martin Luther King jr. «.. Du erklærer min venn, at du ikke hater jøder, du er bare ‘antisionist.’ Og jeg sier, la sannheten runge fra de høye fjelltopper, la den gå som et ekko gjennom dalene over Guds grønne jord: Når folk kritiserer sionismen, mener de jødene..»

Når Israel behandles urettferdig og etter andre kriterier enn andre land, er det all grunn til å være på vakt. Det er liten tvil om at det urgamle jødehatet fikk et nytt ben å gå på da Israel ble gjenopprettet som nasjon i 1948.