Kristne og penger

Jeg vet godt at undersøkelser viser at jo bedre materielt et folk får det, jo mindre aktive blir de i sin kristne tro. Behøver det å være slik? Jeg mener at løsningen ligger ikke i å framholde fattigdom som et ideal, men aktivt å løfte fram nøysomhet som et sunt bibelsk prinsipp.

Leder av tankesmien Skaperkraft, Hermund Haaland, hadde et foredrag under det femte Haugeseminaret i Fosnavåg nylig som det har blitt noen betraktninger rundt. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det er noen grunn til kritikk mot Haaland for hva han har snakket om. Ut fra artikkelen kan det se ut som han uttalte seg noe upresist, men siden foredraget ikke foreligger i sin helhet lar jeg tvilen komme Haaland til gode i fullt monn.

PS: NÅ kan du se Haalands foredrag i sin helhet: Hauge-seminaret

Les også: – Det er ikke så farlig å tjene mye penger

Jeg er selv utdannet lektor, jeg arbeider i skoleverket og trives med det. Burde jeg kjenne meg truffet av Haalands betraktninger? Nei, fordi jeg tok mitt valg om hva jeg ville utdanne meg til ut fra hva jeg mente passet best for meg. Ikke fordi jeg med mitt valg av yrke var redd for å forlate «den smale sti». «Stien» tror jeg for øvrig er bredere enn man kan få inntrykk av når jeg leser enkelte av kommentarene her.

Jeg er enig i Haalands hovedpoeng, nemlig at vi i dag mangler kristne sterke, visjonære bedriftsledere som er villig til å ta risiko og gjøre endringer. Det er dette debatten bør handle om, etter mitt skjønn.

Jeg vet godt at undersøkelser viser at jo bedre materielt et folk får det, jo mindre aktive blir de i sin kristne tro. Behøver det å være slik? Jeg mener at løsningen ligger ikke i å framholde fattigdom som et ideal, men aktivt å løfte fram nøysomhet som et sunt bibelsk prinsipp. Her kan eksemplet til Per Sævik løftes høyt opp og fram.

Kjærligheten til penger kan være like stor for den som har lite som for den som har mye. Det er her forkynnelsen kommer inn. Å bygge Guds rike koster penger, mye penger. Enten det er ute på misjonsmarken eller her hjemme.

Alle er vi er avhengig av penger i dette samfunnet for å leve. Vi vet at med mye penger kan vi gjøre mye i forhold til om vi har lite penger. Jeg har en drøm om at mange av de kristne friskolene som drives rundt om i vårt land, kunne fått en hyggelig gave av «en rik onkel eller tante» for den saks skyld, som kunne gjort de i stand til å pusse opp skolebygningene eller gjøre undervisningen enda mer variert og spennende.

Eller at misjonsorganisasjoner fikk gaver som virkelig monnet i arbeidet med å spre verdens beste budskap: Evangeliet om Jesus Kristus. Selvsagt mener jeg ikke med dette å overlate givertjenesten til de som har blitt satt til å forvalte mye, men jeg tror poenget mitt kommer tydelig fram.

Det er på høy tid å oppmuntre kristne, unge mennesker til å ta seg en lederutdannelse også innen økonomi og bruke sine gaver som høstens Herre har kalt de til å bruke.

Gud har kalt oss alle til forskjellige oppgaver. Han har også kalt mennesker til å tjene store penger for at de skal brukes til å bygge Hans rike.

La oss ikke hindre mennesker med kall til å bli økonomer og ledere med påstander om at det ikke er bibelsk nok! La oss i stedet oppmuntre dem til aktivt å involvere seg i forsamlingsarbeid i studietiden, være med på misjonsturer, skaffe seg mentorer som er vant til å håndtere store pengesummer for slik å istandsette de til å ta hånd om enda større summer i framtiden. For Guds rikes sak.

Tar menigheten utfordringen?

Les Johannes Kleppas innspill: Jo, det er farleg å tena mykje pengar