Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB SCANPIX

Tro og profetier

Den faglige bibelkritikk har betydd frafall fra troen for både prester og lekfolk, og jeg er selv takknemlig for den frigjørende effekt av denne utvikling innen historisk og teologisk forskning.

For meg som er oppvokst med predikanter som Rein Seehus og Emanuel Minos, er det rene nostalgien å lesePer Sverre Bårdsens innlegg i Dagen 23. juni, hvor han fremhever gammeltestamentlige tekster somtrosbevis mot min ateisme.

I vår tid er jo denne lite effektive apologetikk forlatt til fordel for de karismatiske mirakel-bevisene, og selv på Menighetsfakultetet vil det i dag være vanskelig å finne en teolog som vil finne noen overbevisende sammenheng mellom messianske vyer eller apokalyptiske trusler i Det gamle testamente og vår tids bibelforståelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dagens bibelforskere innser at det var viktig for de første kristne å påvise en sammenheng mellom jødedommens lovede Messias og Jesus, og at denne forestilling var effektiv blant annet i Paulus’ forsikringer til diasporajødene ved Middelhavet om at Messias (Jesus) ville komme tilbake og opprette sitt rike på jorden i disses egen levetid.

Til tross for at dette ikke skjedde, har påstander om bestemte bibelords oppfyllelse skapt nye skråsikre påstander om den lovede gjenkomsten, og ført til omvendelser og vekkelser like opptil min egen ungdom.


Den faglige bibelkritikk har betydd frafall fra troen for både prester og lekfolk, og jeg er selv takknemlig for den frigjørende effekt av denne utvikling innen historisk og teologisk forskning.

Som jeg har fremholdt i min bok «Vi som elsket Jesus», innser jeg at man kan basere en kristen tro på et annet grunnlag enn «Guds rene ord», men jeg synes det er bekymringsfullt at slike varianter skal bære tradisjonelle kirkelige merkelapper, og derved bidra til å legitimere mye av den evangeliske virksomhet som blomstrer disse dager.

FraBenny Hinn i USA tilOases lokale profeter i Norge.