Rasjonell religion

Hva sier vi til de som er omtrent like skeptiske til spiritisme som til kristendom?

For noen dager siden deltok prinsesse Märtha på et arrangement med britiske Lisa Williams som hevder å kunne kommunisere med døde. Da blåser det, forutsigbart opp, til mediestorm. På sosiale medier er det mye harselas og hets. Flere tar til orde for at kongen må stoppe Märtha.

LES OGSÅ: Taust fra kongehuset om prinsessens roller

En del av de som angriper prinsessen, velger å gå i strupen på all religion. Flere påstår at all tro på noe overnaturlig er overtro. Religion og rasjonalitet fremstilles en helt uforenlig motsetning. Komikeren Dagfinn Nordbø harselerte nylig i VG (16/9) over at representanter for kirken er negative til prinsessens nyreligiøsitet. For kristne tror jo både på Gud og Jesus. «Dette er det altså helt ok å tro på, men når en stakkars prinsesse lager snakke-med-de-døde-show, så skal hun altså ikke få lov? For en hverdagsateist framstår dette som himmelropende urettferdig», skriver Nordbø sarkastisk.

SE VIDEO: Solgte kontakt med de døde

Kristne kan vanskelig støtte raljeringen fra Nordbø og alle de som sier omtrent det samme som han. Vi mener det er en betydelig forskjell på prinsessens nyreligiøsitet og klassisk kristendom. Dette er det ikke så vanskelig å begrunne med bibelvers. «Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud», leser vi i 3. Mos 19,31.

Men hva sier vi til de som er omtrent like skeptiske til spiritisme som til kristendom? Kommentator Ingeborg Senneset i Aftenposten (16/9) slår fast at prinsessens nyreligiøse retorikk er direkte samfunnsskadelig: «Hun legitimerer, fronter, fremmer og profitterer på å fremme ukritisk tenkning. De samme mekanismene som holder konspirasjonsteorier og vaksineskepsis på vingene, får oppdrift av at tillitspersoner forteller at det er nok å vite at noe «er sant for oss». Dette er sterke beskyldninger. Går det an for kristne å hevde at prinsessens nyreligiøse overbevisning er mindre rasjonell enn kristen tro?

Rasjonalitet er et ord som ofte misbrukes. Det skjer ikke minst når ateister, skeptikere og agnostikere hevder at vi bare bør tro på det som kan bevises og begrunnes vitenskapelig. Naturvitenskapen kan forklare mye, men ikke alt. Realiteten er at alle mennesker «tror» mye som ikke kan bevises i et laboratorium. Og hvis de prøver å ikke tro noe annet enn det som er naturvitenskaplig holdbart, blir konklusjonene ganske ville. Den amerikanske ateisten og filosofen Alex Rosenberg er en av dem som prøver. I boken The atheists guide to reality hevder han å bygge alle sine konklusjoner på moderne naturvitenskap. Resultatet blir at han avviser at noe er godt eller ondt, at mennesket har fri vilje eller bevissthet eller at tankene våre kan få oss til å gjøre eller si noe.

Heldigvis er det mange ateister og humanetikere som tar avstand fra Rosenberg. De velger å tro at noe faktisk er umoralsk, at folkemord er og blir galt. Mange fastholder også at mennesket har en noenlunde fri vilje. Det er egentlig meningsløst å tro noe annet. Finnes ikke fri vilje er det urimelig å kritisere prinsessen for å samarbeide med Lisa Williams; for da styrer hun jo ikke dette selv.

Å være rasjonell betyr altså ikke å bare ville tro på det naturvitenskapen har bevist. Men det betyr ikke at alle religiøse påstander er nøyaktig like mye eller like lite rasjonelle. Tvert i mot bør kristne være positive til at religiøse påstander blir vurdert. Selv om ikke eksistensen av en Gud kan bevises eller avvises naturvitenskaplig, er det mange religiøse påstander som kan sjekkes ut.

Dette gjelder for eksempel profetier. 5. Mosebok 18,22 klar beskjed: «Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt». Mange tv-programmer tester på ulikt vis synske personer. I blant blir det veldig tydelig at disse menneskene lover mye mer enn de faktisk klarer å holde. Slike avsløringer kan være helt på sin plass. Samtidig utelukker jeg ikke, som en kristen, at nyreligiøse personer kan stå i kontakt med åndelige krefter (som ikke er gode).

For meg er Jesu oppstandelse selve fundamentet for min tro. Jeg tror ikke at oppstandelsen kan bevises, men vil like fullt mene at det finners langt flere rasjonelle argumenter for en tom grav enn for at Elvis faktisk ikke døde i 1977. Paulus oppfordrer ikke kristne til å tro i blinde, men viser til troverdige fortellinger om oppstandelsen: «Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn» (1 Kor 15,6).