Et vitnesbyrd til trøst og til dom

En mann fra Midtøsten fant nåde i Guds øyne. Han bestemte seg for å leve i gudsfrykt og vandre rett med Herren. Til tross for hån og utfrysing, ble hans tro et vitnesbyrd om Guds godhet, og hans trofasthet en dom over ondskap og urett.

Allerede før Noah ble født hadde faren hans store forhåpninger til sin førstefødte. «Da Lamek var 182 år fikk han en sønn. Han kalte ham Noah og sa; Han skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders strev på den jord som Herren har forbannet.

Etter at Lamek hadde fått Noah, levde han i enda 595 år og fikk sønner og døtre. Hele Lameks levetid ble 777 år. Så døde han.» (1. Mos. 5.28-29). Navnet Noah betyr faktisk trøst eller hvile, nettopp det som Lamek ba Gud om.

Og Noah ble til trøst, men den aller viktigste trøsten, Noahs enorme redningsbåt, ble ikke ferdig bygget og tatt i bruk før fem år etter at Lamek hadde gått bort. Har du noen gang sett for deg Noahs far Lamek med øks og hammer, opptatt med snekring på Noahs ark?

Lamek var godt vant med fysisk arbeid, og ba nettopp om en hjelper til sine «henders strev», 500 år tidligere. Kanskje var det nettopp dette som ble Lameks trøst? Å stå side om side med sin eldste sønn Noah, i det enorme bygge- og trosprosjektet.

Håndverkeren Noah: Noen ganger kan man lure på om Guds rike bygges med fysiske eller usynlige våpen. Gjennom bønn og tillit skal vår styrke være, og våpnene våre er ikke av denne verden.

Jesus kom for å etablere et usynlig rike, og borgerne av Gudsriket er dem som tror og som følger Herren. Men noen ganger reiser Gud opp synlige frelsesverk for å vise folk vei. I ørkenen ble Moses pålagt å bygge en slange av kobber. De som så på den ble ikke forgiftet av slangebittene som i utgangspunktet var dødelige.

Allikevel er det ikke byggverket arken som er det mest imponerende ved Noahs liv og tjeneste. Det er vitnesbyrdet om Noahs lydighet og trofasthet som gjør mest inntrykk. Det er nesten 100 år med snekring for en håndverker som aldri hadde sett havet. Det er trofasthet og lydighet som driver Noah på jobb de tunge dagene, ikke frykten for en storflom, eller gleden over et enormt byggverk.

Rettferdighetens talsmann: Apostelen Peter skriver; «Heller ikke skånte han (Gud) den gamle verden. Bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre ble beskyttet da Gud førte storflommen over de ugudeliges verden.» 2. Pet. 2.5.

Har du tenkt på hvordan verden kan ha vært, siden Gud tok et så drastisk grep som å ødelegge alt det skapte? I 1. Mos. 6.11 står det at jorden var fordervet for Guds ansikt, og full av vold.

Tidligere i samme kapittel står det om gudesønner, som jeg antar er falne engler, som fikk barn med menneskedøtre, og de ble kjempene på jorden, om menneskenes ondskap som var så stor at alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. Arkeologiske funn fra tiden før flommen gir også noen indikasjoner på rekkevidden i både ondskapen og hjertets begjær i Noahs samtid.

Dommeren Noah: I Hebreerbrevet kap. 11 skriver forfatteren om Noah: I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir. Varselet var en ødeleggende dom over hele jorden.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan én persons trofasthet og lydighet kan bli til dom over verden. Er lydighet mot Gud en måte å vise vei til Jesus på? Hva med viktigheten av å dele evangeliet om Jesus Kristus? Eller hva med kallet til å løfte frem de kristne verdiene og prinsippene i samfunnet?

Kan vår trofasthet, eller mangel på trofasthet, påvirke andre personers relasjon til Gud? Svaret er ja. Vårt forbilde og frelser, Jesus Kristus, var trofast til døden, og pga sin trofasthet ble han opphøyet over himmel og jord (Fil. 2).

Noah og Abraham: Noahs tre sønner ble stamfedre til hver sine folkeslag. Sem til de semittiske folkene, inkludert det jødiske folk. Kam til de kanaaneiske folkeslagene og Jafet til fjernere folkeslag (1. Mos. 10).

Noah levde 350 år etter flommen, og fikk se følgende slektsledd; Arpaksjad (født 2 år etter flommen), Sjela, som fikk Eber, som fikk Peleg (født 101 år etter flommen). Deretter kom Re’u som fikk Serug, far til Nakor, som ble født 193 år etter flommen. Nakor fikk Tarah, og sønnen Abraham ble født 272 år etter storflommen.

Dette gir faktisk Noah nesten 80 år sameksistens med patriarken Abraham, noe som viser at vitnesbyrdet om Noahs ark må ha vært kjent i Abrahams familie. Dermed var ikke Abraham uvitende om hvem Gud var, eller Hans gjerning.

Et par år før Noah blir gjenforent med sine fedre får Abraham beskjed av Gud om å bryte opp fra hans fedres land. Da har troens far og jødenes stamfar Abraham blitt 75 år gammel, og Guds frelsesplan kan tre inn i en ny fase, Guds plan med det jødiske folk, mot målet om å gjøre disipler blant alle folkeslag.