Tid for å tenne lys og håp
Håpet er at det hjelper oss å løfte blikket og se lenger ut.
I morges ble det en kjøretur i en taxi. Jeg hadde startet dagen mens det fremdeles var helt mørkt ute og la ikke merke til om det hadde begynt å lysne mens jeg stod og pusset tenner.
Da jeg hadde satt meg inn i baksetet, så jeg øynene til taxisjåføren i bakspeilet. Det var ikke mulig å se om han smilte bak det blå munnbindet, men øynene var vennlige. Øynene smilte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Desember er en tid for å tenne lys.», sa han. «Lys og håp.» Vi hadde begge lagt merke til all vinduene hvor det hang lysende julestjerner. Og nå så jeg at det også hadde lysnet.
Sjåføren var født under andre himmelstrøk og inn i en annen kultur. Hans erfaringsbakgrunn gjorde noe viktig med samtalen vår som raskt gikk videre til håpet om at en vaksine snart måtte være tilgjengelig. «Mange har levd lenge med angst og depresjon. Gjelder hele verden, vet du», sa han.
Han har så rett. Samtidig er det så lett å glemme når nyhetssendingene kommer med det daglige fokuset på R-tallet, og jeg er spent på om tiltakene vi gjør hjelper? Hjelper godt nok til at vi får feire jul sammen med familien?
Tar den spenningen så mye plass at jeg mister perspektivet på om en vaksine vil være tilgjengelig for alle? Alle som ikke bare er født under andre himmelstrøk, men lever der nå?
Alle som er født inn i områder med svak nasjonal infrastruktur og økonomi? Alle som i morges ikke kunne pusse tennene i rennende vann fordi vann er en mangelvare? Alle som ikke erfarer at desember er tid for å tenne lys? Lys og håp?
Så snakket vi videre om gleden over å ha familie og takknemligheten over at både vi og våre etterkommere har en jobb å gå til. Datteren hans hadde akkurat fått en ny jobb hvor hun fikk bruke utdannelsen sin og evnene sine.
Han var synlig stolt. Svigersønnen hadde i to år jobbet på en annen kant av landet, men nå hadde han også fått jobb i dagpendleravstand. Endelig fikk de være sammen.
Noen ganger blir verden så liten. I morges ble den det der i taxien. De nære ting tar både tar og har en viktig plass i livet. Det gjør godt. Håpet er at det hjelper oss å løfte blikket og se lenger ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sjåførens perspektiv rommet både hans aller nærmeste her og nå – og de mange som i denne tiden med pandemi lever med angst og depresjon fordi de mangler trygghet og håp for framtiden.
«Gjelder hele verden, vet du», sa han.
Tenn lys!
Et lys skal brenne
For denne lille jord,
Den blanke himmelstjerne
Der vi og alle bor
Må alle dele håpet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det (Eivind Skeie)
Det er tid for å tenne lys og håp.
