SEND INN INNLEGG
I BEREDSKAP: Jeg vil tro at so
...
I BEREDSKAP: Jeg vil tro at som oftest fikk pasienten aldri høre at faren min var rådspurt midt på natten eller at han hadde vært innom en søndag kveld, sett på prøver, undersøkt sår, vurdert kurver, tall, temperaturer, justert medisiner, skriver forfatter Victoria Bø. Foto: Adobe Stock
meninger
Om arbeidsglede
Del
Det er enklere å foreslå at vi trenger hvile eller en ny jobb enn at vi kan faktisk med Guds hjelp finne hvilen i arbeidet. 

Gleder vi oss over arbeidet? Gud hvilte på den sjuende dagen. Men de seks første dagene av uka skapte han. Å jobbe kan være arenaen for utvikling, inspirasjon, kreativitet.

Den unge legen på bildet har åpenbart gått av nattevakt. Han sitter ung og mørkhåret ved et bord hvor morgenlyset har lett seg fram til ham.

Han er trøtt, sliten, smiler litt til henne som tar bildet. Det er lite fotografi, det er sorthvitt og jeg har ikke sett det på mange år. Men jeg husker det fra et album laget fra mine foreldres første år sammen. Den unge legen er min far.

Da jeg vokste opp var far blitt middelaldrende, håret hans hadde grånet, han hadde ikke lenger våkne nattevakter, han var bakvakt hvis noe alvorlig hendte. Da kunne telefonen ringe midt på natten.

Og når telefonen ringte om natten hos oss så hadde det alltid hendt noe. Noen var kommet inn på avdelingen så alvorlig syk at det stod om livet. Eller en operasjon hadde gått galt eller var i ferd med å gå helt galt.

Noen ganger løste min far problemet ved å spørre seg fram, lytte, gi råd. Andre ganger hørte jeg raske skritt gjennom huset, garasjedøren som gikk opp og så igjen og så var far borte i nattemørket på vei til sykehuset.

Jeg vil tro at som oftest fikk pasienten aldri høre at faren min var rådspurt midt på natten eller at han hadde vært innom en søndag kveld, sett på prøver, undersøkt sår, vurdert kurver, tall, temperaturer, justert medisiner. Når pasienten igjen var frisk nok til å følge med så var far min bare en del av legevisitten av hvite frakker som toget forbi senga og forsvant bortover korridorene.

Han kunne sikkert ha klaget over jobben. Nattesøvnen som forsvant. Kanskje han kunne ha ergret seg over at det lå så sjuke pasienter på hans avdeling at der røk søndagen igjen.

Eller kanskje han kunne ha sagt at det er ikke mitt ansvar, jeg har gått fra jobben nå. Isteden er han blant dem som har gitt meg ansvarsfølelse og ekte arbeidsglede i gave.

For noen dager siden kom jeg over en gammel svensk oversettelse fra 1898, den amerikanske forfatteren og pastoren A.J. Gordon brukte noen ord som fikk meg til å tenke noe nytt rundt arbeidskultur. Han skrev om hvile fra arbeidet. Og hvile i arbeidet.

Kanskje kan det være slik at i kavet etter fritid og sofatid og nok avspasering så mister vi arbeidsgleden av syne? Kanskje det ikke er slik at vi alltid trenger all den fritiden?

Kanskje vi for eksempel kan få finne en arbeidsmodus som kobler oss på Guds fred og Guds kraft slik at vi kan finne hvile i arbeidet? Misforstå meg ikke. Ja, vi mennesker trenger hvile. Ja, vi trenger å bruke tid med familie og venner.

Ja, vi trenger ferie. Men vi trenger også mulighet til å arbeide. Det å jobbe kan være verdens beste voksenopplæring. Det kan virkelig gi oss mulighet til vekst og den gleden som følger av å lære noe nytt om oss selv, om et fag eller om andre.

Vi må ta igjen det vi har forsømt av menneskelig utvikling når vi møter noe krevende i en kollega eller oss sjøl. Det å klage over sjefen kan være en favorittsport. Helt til vi selv får lederansvar og oppdager hvor vanskelig det kan være å ta gode avgjørelser og lede.

Jobben kan dessuten være et ankerfeste for den som kjenner at livet og relasjoner flyter og at alt ellers er brottsjøer som er vanskelig å håndtere. Men på jobben er vi ventet. På jobben er det rammer. På jobben er det noe håndfast.

Kreativitet og skapertrang er dessuten ikke forbeholdt fritiden. Ja, vi kan strikke og lage eplekake og bygge anneks hver gang vi har fri. Men vi kan skape på jobben også.

Vi kan i samspill med andre brygge fram nye ideer, vi kan nyte å jobbe med en komplisert prosess, vi kan snekre sammen et godt notat eller en framsynt strategi.

I den kristne dagspressa har det i det siste vært et fokus på så mye som ikke fungerer i arbeidslivet. Det er pressens jobb å løfte fram mangler, konflikter og misnøye. Det konfliktfylte, det triste, det vanskelige er godt nyhetsstoff.

Men hva med å slå et slag for arbeidsglede? Hva med de mange som faktisk liker arbeidet sitt? Eller de som virkelig ønsker seg en jobb? Eller de som stillferdig regner seg som heldige fordi de har fått den gaven det er å ha helse til å ha et arbeid?

Hvordan skriver vi om arbeidslivet? Hvordan snakker vi til hverandre og oss selv om det å jobbe? Det er enklere å foreslå at vi trenger hvile eller en ny jobb enn at vi kan faktisk med Guds hjelp finne hvilen i arbeidet.

At vi kan med glede kan være på jobben en tidlig morgen eller sitte og pusle med noe jobbrelatert seint om kvelden. Ikke alltid fordi vi må. Men fordi vi vil. Rett og slett fordi vi har glede av arbeidet vårt.

jobb,arbeidsliv,arbeid,victoria bø,debatt,meninger