Kanskje for mye å forlange?

Jeg undres ofte over hvorfor det er så vanskelig for kristne, som hele tiden sier at de tar Guds ord på alvor, å henvise til budene slik de står omtalt i 2. og 5. Mosebok.

Egil Sjaastad hadde en meget fin andakt om begjæri lørdagsavisen 12. september. Han begynner med å sitere de to siste budene. I alle fall er det det han gir inntrykk av. Han tror tydeligvis at det han siterer er to bud – det niende og det tiende. Men det har han ikke fra Bibelen.

Det han mener er to bud, er kun ett bud – det tiende. Den misforståelsen oppstår fordi han i likhet med svært mange andre kristne forholder seg kun til Luthers katekisme når de skal sitere budene. De bryr seg tydeligvis ikke om det som står i Bibelen.

Luther var jo en gang katolikk, og han hadde ingen tanke om å forlate den kirken. I Luthers katekisme er ikke det andre budet tatt med. Det er et bud den katolske kirke ikke likte, så det har de for lengst kuttet ut - naturlig nok.

De tilber jo jomfru Maria og helgener, noe som Gud/Bibelen sier klart i det andre budet er noe vi ikke skal gjøre. Det er helt tydelig og kan ikke misforståes. I tillegg er det advart mot dette mange andre steder i Bibelen også.

Men for likevel å få ti bud, har pavekirken måttet gå til det skritt å dele det tiende budet i to.

Det er lett å klargjøre ved å slå opp til de versene der de ti bud står omtalt i 2 Mos. Kap. 20 og versene 3 til 17. De samme budene står også beskrevet i 5 Mos. Kap. 5 og versene 6-21.

Jeg undres ofte over hvorfor det er så vanskelig for kristne, som hele tiden sier at de tar Guds ord på alvor, å henvise til budene slik de står omtalt i 2. og 5. Mosebok.

Konsekvent bruker mange kun å henvise til budene slik de står omtalt i Luthers katekisme.

Og Sjaastad føyer seg inn i rekken. Det hadde vært fint om alle i fremtiden kunne bruke Bibelen når de skal henvise til budene!

Men det er kanskje for mye å forlange?