Om tilliten til Guds eget ord
Noen hevder at den kristne kirke ikke tror på ei bok, men på en person. Dette er et utsagn som i høyeste grad kan forvirre.
Denne helga har vi feiret Fjellheim Bibelskole, Tromsø, sitt 40-årsjubileum. Helga har vært preget av takknemlighet for at vi fortsatt får drive en bibelskole langt imot nord.
Også dette året har vi en fin flokk med ungdom som vil bruke et år av sitt liv til å bli kjent med og avhengig av Herrens eget ord som vi møter i Bibelen. Det er mye som er viktig med å drive bibelskole, men noe av det aller viktigste må være om vi får nåde til å bygge tillit til Skriften.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Målet er at elevene skal få den holdning til Bibelens ord som Bibelen selv lærer oss. Vi vil ha den samme grunnholdning og det samme syn på Skriften som vi har lært av Jesus selv.
Jesus formidler i Bergprekenen en grunnleggende tillit til det Gamle Testamente (GT) som Herrens pålitelige ord. Han uttaler at «ikke en tøddel skal forgå av loven før det har skjedd alt sammen».
I fristelsen fra Djevelen (som siterer fra «loven» løsrevet fra sin sammenheng) møter Jesus den onde med Ordets kraft når han sier «det står skrevet», og «det står atter skrevet». Det er Jesus, Guds Sønn som kaller sine apostler og gir dem fullmakt fra seg selv: «Den som hører dere, hører meg», sier han.
Dette forsto den første kristne menighet i Jerusalem. Lukas skriver i Apostlenes Gjerninger at «de holdt seg trofast til apostlenes lære». De første kristne regnet apostlenes lære og forkynnelse som identisk med Jesu egen forkynnelse.
Noen hevder at den kristne kirke ikke tror på ei bok, men på en person. Dette er et utsagn som i høyeste grad kan forvirre. Apostelen Johannes kaller sin mester for «Ordet» som «ble kjød» og får åpenbart av Herren selv at «hans navn er Guds ord».
Bibelskoleelever skal lære at GT og Nye Testamente (NT) hører sammen, at hele NT er skjult i GT og hele GT er åpenbart i NT. Bibelen har et sentrum som binder GT og NT sammen, Jesus Kristus og hans gjerning, til rettferdiggjørelse, nytt liv og evig salighet.
Det er Jesus selv som forklarte/utla for to disipler på vei til Emmaus «i alle skriftene det som er skrevet om ham (Jesus)». Bibelen må leses og forstås i lys av sentrum, evangeliet om Jesus Kristus.
Det er også Jesus som har lært oss at budskapet har en dobbel virkning. Disiplene ble kalt til å forkynne både «omvendelse» og «syndenes forlatelse».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når mange vil fortelle at det «bare» er et «positivt» budskap, kommer vi i strid med Jesu egne ord. Ordet har også den gjerning at det skal «dømme hjertets tanker og råd». Samtidig er det Bibelen selv som lærer oss å skille mellom en gammel og en ny pakt.
Det er Bibelen selv som forkynner at det er lover, forskrifter, ofringer med mer som ikke er forpliktende for den Nytestamentlige menighet. Det hadde sin tid frem til Jesu død. Den kristne kirke har alltid lært av Jesus og apostlene at den leser GT i lys av oppfyllelsen i NT.
På Bibelskolen skal elevene også bli kjent med de mange vanskelige avsnitt i Bibelen. Vi forstår ikke alltid Guds handlemåte i historien. Vi kan kjenne på spenning i møte med Bibelens gudsbilde og Bibelen gir slett ikke enkle svar i møte med ondskap, lidelse og død.
Vi vil oppmuntre til en barnlig tillit til Herren og hans ord, samtidig som vi skal få skrike og klage til ham med alle våre «hvorfor». Det er heller ingen motsetning mellom Skriftens klarhet og Skriftens mange paradokser (tilsynelatende motsetninger).
Guds ord skal bevare oss i troen på vår frelser. Det skal bære mennesker gjennom de mørkeste dalene i livet og føre oss trygt frem til det fullkomne Guds rike.
