Den kristne presse og konflikter
«Det synes som om den kristne presse er blitt mer opptatt av å skrive om kritikkverdige forhold i kristen virksomhet. Hva tenker menighetsdoktoren om dette?»
Spørsmål:
«Det synes som om den kristne presse er blitt mer opptatt av å skrive om kritikkverdige forhold i kristen virksomhet. Personer med lederansvar blir hengt ut og anonyme kilder brukt. Denne utviklingen synes vi er trist og vi tror det skaper uro og unødig forsiktighet som hindrer framgang i det byggende arbeidet. Hva tenker menighetsdoktoren om dette?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menighetsdoktoren:
Det er viktig at vi har en kristen presse som skriver om kristne verdier og som står opp for bibelens syn i etiske spørsmål. I en tid der sekulariseringen har nådd langt, er det viktig at vi har en oppegående kristen presse som kan møte utviklingen med argumenter og kritiske spørsmål. Vi trenger kristne aviser som bl.a. forsvarer trosfrihet, ytringsfrihet, menneskeverd, frivilligheten og klassiske familieverdier.
Og selvfølgelig bør en kristen avis bruke rikelig med spalteplass til å skrive om det som skjer i Kristen-Norge. Særlig oppbyggelig reportasjer som forteller om gledelige ting. Man må også tørre skrive om vanskelige og kontroversielle forhold, men det kreves stor varsomhet og journalistisk dyktighet.
Konfliktfokus
Kristne aviser skriver i økende grad om konflikter i kirke og organisasjoner. Dette er et krevende område for journalistikken, og en skal virkelig være på vakt slik at en ikke blir en mikrofon for en av partene og ikke følger kristne verdier i sin praksis. I menighetsdoktoren er vi mest interessert i det siste poenget i spørsmålet ditt. Hvordan påvirker dette arbeid i kirker og organisasjoner?
Fortellingen som utformes i avisene kan ligne på dette: En eller noen ledere blir utsatt for kritikk. Journalisten sjekker rundt og får høre at noen føler seg dårlig behandlet. Man ringer noen telefoner og så videreformidles kritikken som kommer fram. For å få fram en slags balanse, ringer man til lederne som er utsatt for kritikk og de sier normalt svært lite. De vet de har tapt før saken begynner. Lederne kan ikke si noe, selv om de vet noe som er helt avgjørende for saken fordi de har lovpålagt taushetsplikt og fordi avisen fortsetter til neste kilde.
Uoversiktlig terreng
Ønsker avisen å utøve kritisk journalistikk bør de utfordre «ofrene», se på ulikheter i historier, konfrontere personene med ulike historier, finne ut om kritikere og varslere kjenner hverandre, om varslingsprosesser er organisert, om klagerne ikke har fått sin vilje når beslutninger er foretatt på en legitim måte, osv., før en henger ut ledere. Dette gjør de etter vårt syn dessverre i for liten grad.
Forsiktighetskultur
Får vi en kultur der kristne ledere behandles dårlig i media, tror vi det vil skade Guds sak, og det vil ikke bli lett å rekruttere gode ledere. Det bidrar over tid til en forsiktighetskultur som gjør at gründere og ledere som har evner til å starte nye kirker, snu tilbakegang til vekst – forsvinner til andre typer virksomhet – eller aksepterer status quo.
Om virksomheter skal ha framgang, må ledere fatte beslutninger som ikke alle liker. Slike beslutninger må skje i legitime fora og presenteres på en ordentlig måte, men det er svært lett for medarbeidere å føle seg lite verdsatt og krenket om man ikke får det som man vil – særlig om man har kjempet for en sak lenge eller kirken i mange saker velger en annen vei enn man selv ønsker. Vårt samfunn understøtter dessverre en slik kultur.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tilsvar med varsomhet
En kristen avis bør ha en høy standard på det som skrives om andre mennesker – også når man skriver om personer som tar på seg store ansvarsfulle kirkelige lederroller. Vi tror den kristne presse ikke alltid er sitt ansvar bevisst, og vi mener det noen ganger hadde vært på sin plass om avisen beklager når den har gått for hardt og ensidig ut med oppslag i slike saker.
Det er viktig at kristne ledere er nøye med hvordan de svarer pressen. Taushetsbelagt informasjon er nettopp det, men et ryddig og nøye gjennomarbeidet tilsvar er likevel ofte på sin plass, men ikke la kirken eller organisasjonen du leder bli viklet inn i en diskusjon hvor du vet at viktig informasjon ikke kan gis til media.
Paulus gir oss en god oppskrift: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Noen ganger må det skrives om triste og negative ting. Det skjønner vi. Kanskje dette bibelordet burde føyes til Vær-varsom plakaten i kristne medieredaksjoner.
Sten Sørensen er pastor i Misjonskirken i Stavanger, styreleder for Troens Bevis og forlagsredaktør i Hermon Forlag.
Jan Inge Jenssen er professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) og Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).
